Holodomor, Stalins folkemord på det ukrainske folk gjennom menneskapt hungersnød i 1932–33, har i 91 år vært et symbol på en nasjons lidelse og kamp for overlevelse.
Men mens verden minnes denne tragedien, peker flere internasjonale aktører på at Ukraina igjen står overfor en eksistensiell trussel – denne gang fra Vladimir Putins Russland.
Stalin brukte sult som våpen
– For 91 år siden skapte den inhumane politikken til Josef Stalin og Sovjetregimet Holodomor, eller «død ved sult». Millioner av ukrainere – menn, kvinner og barn – led og sultet i hjel i 1932 og 1933 på grunn av en menneskeskapt hungersnød, uttalte U.S. Mission to the OSCE.
Stalin tok målrettet Ukrainas korn og gårder, og sendte det til andre deler av Sovjetunionen for å undertrykke den ukrainske nasjonale identiteten. Ifølge vitnesbyrd, inkludert forfatteren Aleksandr Solzjenitsyn, var sulten «uten tørke og uten krig».
Nå, 91 år senere, er ukrainsk landbruk igjen under angrep.
– Russiske styrker ødelegger kornlagre, havner og fraktmuligheter, sa OSSE-delegasjonen og pekte på hvordan disse handlingene ikke bare er en økonomisk trussel mot Ukraina, men også en trussel mot global matsikkerhet.
Russlands angrep kalles folkemord
I en fersk uttalelse fra Europarådet advarer parlamentarikerforsamlingen (PACE) om at metodene og retorikken brukt av Russland viser et ønske om å «nekte det ukrainske folkets rett til å eksistere som en uavhengig nasjon».
Les også: Sveitsisk parlament anerkjenner Holodomor som folkemord mot Ukrainere
PACE trekker paralleller mellom Holodomor og dagens situasjon, inkludert massakrene i Bucha og Irpin, bombingen av sivile områder, og den systematiske ødeleggelsen av Ukrainas kulturelle arv. Parlamentet oppfordrer medlemsland til å bruke folkemordkonvensjonen for å forhindre ytterligere folkemordshandlinger.
Norge står uten anerkjennelse
Mens flere land har anerkjent Holodomor som et folkemord, har Norge ennå ikke tatt et offisielt standpunkt. Dette til tross for den økende oppmerksomheten rundt parallellene mellom historien og Russlands invasjon av Ukraina.
Den daværende utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) begrunnet dette med at slike vurderinger bør overlates til historikere eller domstoler, ikke politiske myndigheter. Hun påpeker også at begrepet folkemord ble innført først i 1948, altså etter hendelsene i Ukraina, og at en anerkjennelse derfor ville innebære å gi folkerettslige normer tilbakevirkende kraft.
Denne avgjørelsen har møtt kritikk fra opposisjonen. Christian Tybring-Gjedde, Fremskrittspartiets utenrikspolitiske talsperson, har tidligere uttalt til Forsvarets forum i 2023 at regjeringens holdning er «en byråkratisk og ufølsom tilnærming i en tid da Ukraina ber om solidaritet».
Blant opposisjonen finner man partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti blant dem som har kritisert Regjeringen for manglende anerkjennelse.
Holodomor står som en påminnelse om en nasjons overlevelse mot alle odds. For Ukraina handler det om mer enn minne – det er en kamp mot urettferdighet, som fortsatt gjenstår å løses, både historisk og i dagens situasjon.
Sovjetisk invasjon av Polen: 85 år siden et mørkt kapittel i Europas historie
