For 25 år siden var refleksjonen over infrastrukturens rolle i økonomisk utvikling overalt i internasjonale dokumenter. Digitalisering har ført til at infrastruktur har kommet i bakgrunnen. De er i ferd med å komme tilbake som et essensielt element i økonomisk utvikling.
Rollen infrastrukturutbygging spiller i stabil og varig utvikling av et land er et velkjent og grundig dokumentert tema innen økonomisk vitenskap. Det tilrettelegger forholdene for økonomisk aktivitet, styrker konkurranseevnen, bidrar til å utvikle territorienes attraktivitet og forbedre de økonomiske og sosiale forholdene for befolkningene.
For tjuefem år siden var infrastrukturenes betydning sterkt vektlagt i refleksjonene rundt utviklingen av fattige og fremvoksende land (Tusenårsmålene for utvikling, vedtatt av FN i 2000). Imidlertid ble betydningen noe nedprioritert gjennom finansialiseringen og digitaliseringen av økonomier over de siste to tiårene. Imidlertid har sårbarhetene som oppstår fra de sterke økonomiske avhengighetene skapt av globalisering, sammen med en reevaluering av industriens rolle i økonomisk utvikling og entusiasmen som mange land viste for det kinesiske Belte-og-vei-initiativet fra 2013 (som nå har vist seg å skuffe mange), og, mer generelt, tilbakekomsten av suverenitetsproblemer i en fragmentert verden, plassert infrastrukturutvikling tilbake i sentrum av økonomiske og politiske refleksjoner.
I mange land utarbeides og implementeres på nytt investeringsplaner fra offentlige og private aktører som favoriserer infrastruktur. Men det er et land som i tjuefem år har opprettholdt sin infrastrukturutviklingsplan uten å avvike fra sin vei: Marokko. Enten det er transport, energi, digitalisering, osv., ser landet ut til alltid å ha sett den dominerende rollen til infrastrukturer i styrken av sin økonomiske vekst og motstandskraften til sin utviklingsmodell.
Utenlandske investeringer og forretningsklima
For å forstå den marokkanske suksessen, er det første strukturelle elementet å ta hensyn til landets attraktivitet for utenlandske investorer.
Mellom 2007 og 2023 tiltrakk Marokko seg omtrent 37,5 milliarder dollar i netto utenlandske direkteinvesteringer, som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på 2,2 milliarder dollar. I 2023 klassifiserte EY landet på tredje plass i Afrika med hensyn til antall prosjekter muliggjort av utenlandske direkteinvesteringer (med 71 prosjekter som totalt utgjorde 21 milliarder dollar i investeringer).
Disse gode resultatene er en konsekvens av en serie tiltak som er utført for å forbedre forretningsklimaet i løpet av de siste 25 årene; blant annet loven om priser og konkurransefrihet (2000), etableringen av det nasjonale miljøutvalget for næringsliv (2010), innføringen av felles bedriftsidentifikasjon (2011), etableringen av det marokkanske observatoriet for små og mellomstore bedrifter (2013), loven om offentlig-private partnerskapskontrakter (2014), etableringen av den nasjonale kommisjonen for offentlige anskaffelser (2015), loven om kommersielle leieavtaler (2016), og Investeringens charter (2022), osv. Dette juridiske og finansielle miljøet, generelt gunstig, har hatt markante effekter på investeringer i infrastruktur. Mens tusenårsmålene for utvikling, nevnt ovenfor, fastsatte et behov for investeringer i infrastruktur på 9% av BNP, estimerte Verdensbanken i 2019 at andelen av det marokkanske BNP som i løpet av de to siste tiårene er brukt på investeringer i transport, vann og sanitær, irrigasjon, informasjonsteknologi og kommunikasjon og elektrisitet, til 11,2%.
Transportinfrastrukturer
Investeringene i transportsektoren har vært betydelige siden omtrent 62,7% av det nasjonale veinettet var i god stand i 2020, som representerer en forbedring på 9,2% sammenlignet med 2012, ifølge offentlige tall. En veiplan frem til 2035 forutsetter en fortsatt oppgradering av 7 000 km nasjonale veier, 2 000 km motorveier og 45 000 km landeveier.
Som en strategisk søyle for multimodaliteten i det eksisterende systemet har jernbanetransporten også gjennomgått en betydelig utvikling i løpet av de siste to tiårene. Nettverket er nå tettere og mer moderne, og inkluderer elektriske og høyhastighetslinjer. Utstrekningen av skinnegangen i hele landet er mer enn 2 110 km, ifølge data fra transportdepartementet.
Les også: Sudans vei til kaos: Hær og paramilitære i dødbringende konfrontasjon
Det emblematiske prosjektet for denne moderniseringen er høyhastighetslinjen Al Boraq mellom Tanger og Casablanca. I 2023 transporterte denne linjen 5 millioner passasjerer ut av totalt 52,8 millioner for hele jernbanenettverket. Planen Rail Maroc 2040 sikter mot å øke antall byer som er koblet til jernbanenettet fra 23 til 43, noe som vil gi en dekningsgrad på 87% av befolkningen.
Maritim transport, avgjørende for Marokkos utenrikshandel, har også registrert betydelige utviklinger. Tanger Med, opprettet fra 2004, har raskt blitt en av de mest attraktive havnene i Middelhavet. Med omtrent 8,6 millioner TEU-containere (twenty-foot equivalent units) og 122 millioner tonn trafikk, har den kommet inn på topp-20-listen over største verdens containerhavner. Mer generelt har Marokkos 27 handelshavner håndtert 155,2 millioner tonn gods i 2023, ifølge det nasjonale havnebyrået (ANP). Den nasjonale havnestrategien for 2030 planlegger å investere 7,5 milliarder dollar for å modernisere og utvide disse infrastrukturene. I tillegg til frakt spiller marokkanske havner en nøkkelrolle i utviklingen av fiskeindustrien og cruiseturisme.
Energi- og vanninfrastruktur
Marokko har valgt en synlig forpliktelse til overgang til grønn energi ved å vedta en strategi allerede i 2009 for å redusere avhengigheten av fossile energikilder og fremme fornybar energi. Denne strategien sikter mot å oppnå et bidrag fra fornybar energi på 52% av den installerte kapasiteten innen 2030. Landet, som var vert for COP22 i 2016, har utviklet mange solenergi- og vindenergiprosjekter, og styrket sin posisjon som en ledende afrikansk aktør på dette feltet.
Noor Ouarzazate-solenergikomplekset, satt i drift i 2018, er et eksempel på denne overgangen. Med en installert kapasitet på 582 MW, forsyner det mer enn en million husholdninger med strøm og bidrar til å redusere CO2-utslippene med 888 000 tonn hvert år. Andre prosjekter, som Noor Boujdour og Noor Tafilalet, forsterker denne dynamikken, og produserer henholdsvis 45 GWh og 220 GWh elektrisitet per år.
Les også: Russlands fremrykning i Afrika fortsetter
Marokko har også investert i vindkraft med prosjekter som Tarfaya vindpark, operasjonell siden 2014, som produserer 1084 GWh per år. Andre initiativer, som Khalladi– og Boujdour-vindparkene, bidrar til å øke den installerte vindkraftkapasiteten i landet, med årlige produksjoner på henholdsvis 390 GWh og 1000 GWh. I tillegg til sol- og vindenergi utforsker Marokko potensialet for grønt hydrogen, med et partnerskap inngått med Tyskland for å utvikle denne rene energikilden, med pågående pilotprosjekter i regionen Oued Eddahab-Lagouira. Totalt har landet oppnådd en installert kapasitet i fornybar energi på over 3 700 MW, som utgjør 34% av den totale kapasiteten.
Parallelt har landet arbeidet med å forbedre tilgangen til drikkevann for sin befolkning. Infrastruktur assosiert med solenergiprosjektene Noor Boujdour, Noor Atlas og Noor Tafilalet, samt vindparkene i Boujdour og Midelt, har i stor grad støttet den positive utviklingen av tilgangsraten til vann, som nærmer seg 90% i 2023.
Digital sektor
Utviklingen av den digitale sektoren har også vært en prioritet i de siste tjuefem årene. Strategien har gjort Marokko til det landet med det høyeste utviklingsnivået for IKT i Afrika, ifølge Den internasjonale teleunionen (ITU). Ifølge statistikken fra det nasjonale reguleringsbyrået for telekommunikasjon (ANRT), hadde landet 55,2 millioner mobiltelefonabonnenter per 31. desember 2023, som tilsvarer en penetrasjonsrate på 149%, og 38,3 millioner internettabonnenter.
Det marokkanske fiberoptiske nettverket, bygget særlig av teleoperatørene Maroc Telecom, Orange Maroc og Inwi, er nå blant de mest utviklede i Afrika. I 2020 disponerte Maroc Telecom over 45 000 km med kabler, mens Orange Maroc og Inwi hver hevdet å ha 12 000 hver. Regjeringen søker også å støtte utviklingen av den lokale produksjonsindustrien for fiberoptikk. I november 2023 godkjente marokkanske lovgivere et tiltak som begrenser retten til å importere fiberoptiske kabler til 10% som en del av finansloven for 2024.
Les også: Presidentvalg: Det mauritanske unntaket fortsetter
Marokko planlegger å lansere 5G innen 2030, i tråd med strategien «Marokko Digital 2030» og som en del av søknaden om å være vertskap for verdensmesterskapet i fotball i 2030, sammen med Spania og Portugal. Prosjekter pågår for å omkonfigurere frekvensspekteret, koble basestasjoner til fiberoptiske kabler og etablere en passende økonomisk modell.
Det bør bemerkes at en digital sektor for tiden opplever en ekte boom i landet: Datasentre. Det marokkanske datasentermarkedet kan nå 51 millioner dollar i 2028, ifølge data fra Arizton Advisory & Intelligence. Med sine 23 sertifiserte installasjoner rangerer Marokko først for antall datasentre som oppfyller Tier-standarder i Afrika og overgår dermed Sør-Afrika som er leder for aktiviteten på kontinentet.
Utviklingen av nøkkelsektorer takket være infrastruktur
Utviklingen av denne infrastrukturen har utgjort grunnlaget for landets økonomiske utvikling i løpet av de siste tjuefem årene, siden tiltredelsen av Mohammed VI til tronen. Det er dette som har gjort det mulig å diversifisere økonomien og posisjonere landet som en betydelig industriell og teknologisk plattform i Afrika. Denne strategien har vært sentrert rundt utviklingen av nøkkelsektorer.
Alle kjenner til veksten i bilindustrien som har funnet sted i landet i minst to tiår. Mellom 2012 og 2022 firedoblet Marokko nesten sin produksjon av kjøretøy, og nådde 465 000 enheter. I 2022 utgjorde eksporten fra sektoren omtrent 8% av BNP. Denne suksessen tilskrives i stor grad etableringen av store utenlandske selskaper som Renault og Stellantis. Renault, med sin fabrikk i Tanger åpnet i 2012, har produsert mer enn 2,36 millioner kjøretøyer på ti år, mens Stellantis lanserte et industrielt kompleks i Quneitra i 2015, og doblet sin produksjonskapasitet i 2022, takket være en ytterligere investering på 300 millioner euro. Merk at Marokko også posisjonerer seg som en fremvoksende aktør i industrien for elektriske batterier (med betydelige prosjekter fra kinesiske industriledere som Gotion High Tech i Bouknadel eller BTR New Material Group i Tanger).
Siden 2003 har luftfartsindustrien i Marokko opplevd en betydelig vekst, og trukket til seg investeringer fra store utenlandske produsenter som Boeing, Safran, og mer nylig, amerikanske Pratt & Whitney. I desember 2023 kunngjorde sistnevnte et prosjekt på 715 millioner dirhams for bygging av en fabrikk for produksjon av flymotorer. Tidlig i 2024 undertegnet spanske Aciturri (produksjon av strukturer og motorkomponenter), kanadiske Shimco (romfartsindustrien) og tyske Böllhoff avtaler med myndighetene om å etablere nye fabrikker i landet.
Legemiddelindustrien i Marokko har også tiltrukket seg betydelige investeringer i løpet av de siste årene, og landet har blitt den nest største legemiddelprodusenten i Afrika etter Sør-Afrika. I 2023 oversteg omsetningen i sektoren 2,1 milliarder dollar.
Så vi ser at utover de sektorene hvor landet allerede var til stede, som gruveindustrien eller tekstilindustrien, har Marokko klart å tiltrekke seg store aktører i avanserte og bærekraftige sektorer. Ved å tilby dem moderne og effektive infrastrukturer innen transport, logistikk og energi, har landet klart å utgjøre en forskjell.
Dette innlegget ble først publisert i Revue Conflits. Det har blitt oversatt fra fransk.
