27. desember, 2024

India leverer første parti med høyteknolgiske kryssermissiler til Filippinene

Share

Filippinene mottok nylig sitt første parti med BrahMos-missiler fra India, et skritt som styrker landets forsvar mot økende regional usikkerhet knyttet til Kinas fremvekst.

Ifølge Defence Blog har India levert det første partiet med BrahMos-kryssermissiler til Filippinene 19. april. Denne leveransen markerer en viktig milepæl i forholdet mellom de to landene, to år etter at de undertegnet en avtale verdt 375 millioner dollar.

BrahMos-missilet, som er utviklet gjennom et samarbeid mellom Indias Defence Research and Development Organisation (DRDO) og Russlands NPO Mashinostroyeniya, er kjent for sin avanserte teknologi. Missilet opererer med et totrinns fremdriftssystem, bestående av en booster basert på solid drivstoff for initial akselerasjon og en flytende ramjetmotor for vedvarende supersonisk cruise.

Les også: India i fokus: Strategisk navigasjon gjennom skiftende geopolitiske farvann 🔒

En av de mest bemerkelsesverdige egenskapene til BrahMos-missilet er dets lave radarsignatur, som gir det stealth-evner. Med en cruisehøyde på opptil 15 kilometer og evnen til å senke seg til så lavt som 10 meter i den avsluttende fasen, er BrahMos svært fleksibelt og effektivt for presisjonsangrep mot mål.

Leveringen av BrahMos-missilsystemene til Filippinene bærer stor strategisk betydning midt i økende spenninger i Sør-Kinahavet. Filippinene planlegger å utplassere de tre batteriene med BrahMos-missilsystemer langs sine kystområder for å styrke deres forsvarsevner og motvirke potensielle trusler fra Kina i regionen.

Dette historiske øyeblikket, hvor India for første gang eksporterer BrahMos-missilet til et annet land, understreker både den voksende militærteknologiske kapabiliteten og den geopolitiske strategien til India i Asia-Stillehavsregionen.

Filippinene kan bli storimportør av indisk militærteknologi

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss abonnér eller donér!

Les mer

Siste nytt