Droner, presisjonsmissiler og målrettede likvidasjoner: operasjoner som tar sikte på å «halshogge» Irans ledelse, blir stadig vanligere. Bak den tilsynelatende taktiske effektiviteten skjuler det seg imidlertid en strategisk illusjon: Den islamske republikken er et institusjonelt system som bevisst er konstruert for å overleve sine egne ledere. Å forveksle ubehaget man påfører en motstander med en reell transformasjon av denne motstanderen, innebærer å erstatte strategisk visjon med teknologisk presisjon.
Halshoggingsstrategien
Halshoggingsstrategien — målrettet eliminering av en motstanders beslutningssentra — er ikke en oppfinnelse fra dronealderen. Den har røtter langt tilbake i militærhistorien, men det er i tankegodset til Carl von Clausewitz at den finner sin mest presise teoretiske formulering. I Vom Kriege formuleres prinsippet om Schwerpunkt, tyngdepunktet: å ramme det sentrale punktet der fiendens motstandskraft er samlet. I den vestlige militære tradisjonen på 1900-tallet ble dette tyngdepunktet imidlertid ofte, gjennom operasjonell forenkling, redusert til selve lederen.
Denne personaliserte forenklingen av Clausewitz’ tankegang har gitt opphav til historiske anvendelser som ved nærmere analyse viser sin fulle tvetydighet. Det mest instruktive eksempelet er fortsatt Operation Anthropoid, gjennomført i mai 1942 av britiske og tsjekkoslovakiske spesialtjenester mot Reinhard Heydrich, arkitekten bak den «endelige løsningen». Elimineringen av Heydrich ble hyllet som en spektakulær taktisk suksess, men den forsinket ikke Holocaust-maskineriet med én eneste time. Årsaken er enkel: Det nazistiske regimet hvilte ikke på én enkelt person, men på et byråkratisk, ideologisk og repressivt apparat med formidabel autonomi.
Dette eksempelet illustrerer en grunnleggende strategisk lov: effektiviteten av en halshogging er omvendt proporsjonal med graden av institusjonalisering i systemet som rammes.
Betingelsene for effektivitet
Den akademiske litteraturen om målrettede angrep gjør det mulig å presisere disse effektivitetsbetingelsene. Daniel Bymans studier av terrororganisasjoner viser at halshoggingsoperasjoner kan svekke grupper betydelig når de er basert på en hierarkisk og sentralisert struktur, der operative ferdigheter er svakt distribuert. Forskningen til Audrey Kurth Cronin viser derimot at organisasjoner med høy grad av institusjonalisering kan absorbere tapet av sine ledere med bemerkelsesverdig elastisitet.
Les også: Etter Iran-krigen: Tyrkia som leder for ny anti-israelsk blokk 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Fra Gaza til Iran: Omformingen av Midtøstens geopolitikk siden 7. oktober forklart med fem kart 🔒
