Iran vurderer nøye hvordan de kan ramme Israel mest effektivt etter de nylige likvideringene, med spesiell interesse for å utnytte geopolitisk sårbarhet.
Iran kan ha funnet Israels svake punkt. Spekulasjonene er mange om hvor Iran eller deres allierte vil slå til som hevn for Israels nylige likvideringer av Hamas-lederen Ismail Haniyeh og Hizbollahs nestleder Fuad Shukr. En mulighet skiller seg ut og fortjener nærmere vurdering, skriver Iran-eksperten Arman Mahmoudian i en kommentar i National Interest.
Iran ønsker ikke bare å vise makt, men å påføre Israel betydelig skade. Problemet er at Iran ikke har kapasitet til å forsvare seg mot motangrep fra Israel, USA eller deres allierte. Derfor vil Iran prøve å utføre et angrep som skaper en kjedereaksjon, slik at Israel blir for opptatt til å slå tilbake effektivt.
Et mulig mål kan være den smale landstripen mellom Vestbredden og Gaza. Dette området, som er rundt 58 kilometer langt, skiller 2,7 millioner arabere på Vestbredden fra 1,8 millioner i Gaza. Israel har flere militærbaser her for å sikre beskyttelse. Iran kan sikte mot disse basene, i håp om at sinne og frustrasjon på Vestbredden vil utløse et opprør mot Israel.
Indikasjoner tyder på at Iran kan målrette dette området. I en liste over mål publisert av iranske medier, er fire av de sju målene militærbaser på denne stripen. Iran håper at sinne på Vestbredden, sammen med konflikten i Gaza og spenningene med Hizbollah i nord, vil skape en uholdbar situasjon for Israel.
Iran prøver også å bevæpne Vestbredden. De har forsøkt å smugle våpen gjennom jordanske smuglere eller med droner, ofte med hjelp fra Hizbollah og deres syriske allierte. Det er mulig Iran allerede har lykkes med å få inn noen våpen. Etter et angrep håper Iran at dette vil utløse omfattende vold.
Les også: USA i kappløp mot tiden for å avverge eskalering mellom Iran og Israel
I en slik situasjon kan Iran overlate kaoset til Hizbollah, mens de selv trekker seg tilbake eller søker forhandlinger. Likevel står Iran overfor usikkerheten om USA og Israel vil dele ansvaret: Israel tar seg av uroen, mens USA konfronterer Iran. Denne usikkerheten er en stor utfordring, spesielt med tanke på det kommende valget i USA. En svak respons kan koste Biden og hans parti dyrt.
For å møte denne utfordringen kan Iran bruke sine sjia-allierte til å angripe amerikanske styrker i Irak, Syria og Jordan. Iran har allerede begynt denne delen av gjengjeldelsen. I Syria er amerikanske tropper mer sårbare, spesielt i al-Tanf-basen i Homs-provinsen. Samtidig kan houthiene fortsette sine angrep mot Israel, inkludert Eilat-havnen, og forstyrre internasjonal skipsfart i Rødehavet, noe som vil øke kostnadene for handel og presse Vesten økonomisk.
Selv om disse handlingene kan legge press på USA og Israel, løser det ikke Irans hovedproblem: makt asymmetrien mellom Iran og den israelsk-amerikanske alliansen. Iran må være forsiktig. En hensynsløs bruk av allierte kan føre til en alvorlig respons som skader nettverket de har bygget opp over fire tiår. Dette kan skade både Iran og deres internasjonale partnere, Kina og Russland. Fortsatt konflikt i Rødehavet vil øke kostnadene for Kina, og bruk av allierte i Syria kan utløse store angrep mot Assad-regimet, noe som truer Russlands innsats i regionen.
I denne konteksten er det trygt å si at uansett om landstripen mellom Vestbredden og Gaza er Israels svake punkt, kan et uansvarlig angrep avsløre Irans egen sårbarhet.
