Amerikanske styrker skal være ute av sine siste baser i Irak innen onsdag. Iran og Iran-støttede grupper omtaler uttrekningen som en seier, mens irakiske sikkerhetseksperter frykter økt iransk innflytelse og et mulig comeback for Islamsk stat.
Kortversjonen
- USA avslutter sin militære tilstedeværelse i Irak og forlater sine siste baser.
- Iran-støttede grupper feirer tilbaketrekningen som en historisk seier for motstanden.
- Sikkerhetseksperter og ledere advarer om at situasjonen kan styrke iransk innflytelse.
- Eksperter frykter også at Islamsk stat vil utnytte sikkerhetsvakuumet til å reise seg igjen.
Uttrekningen avslutter en amerikansk militær tilstedeværelse som har vart, med avbrudd, i mer enn to tiår. Om lag 4500 amerikanere er drept i Irak i perioden, skriver Reuters.
Avtalen om tilbaketrekning ble inngått under president Joe Biden i 2024 og gjennomføres av Donald Trumps administrasjon, samtidig som USA fører krig mot Iran, skriver Reuters.
Jasim al-Bahadli, en irakisk sikkerhetsanalytiker som forsker på væpnede sjiamuslimske grupper med tilknytning til Iran, mener Teheran vil tjene strategisk på uttrekningen.
– Iran står til å tjene strategisk på at koalisjonen drar, fordi det fjerner en militær tilstedeværelse som i årevis har fungert som en motvekt til Teherans innflytelse i Irak, sier han til Reuters.
Al-Bahadli tror de Iran-vennlige militsgruppene både vil framstille uttrekningen som en seier og forsøke å omsette den i større innflytelse over sikkerhetspolitikken og politiske beslutninger.
Abu Mojtaba al-Yasiri, en kommandant i Islamic Resistance in Iraq, en paraplyorganisasjon for Iran-støttede væpnede grupper, kaller uttrekningen «en historisk seier for de irakiske islamske motstandsgruppene og hederlige irakere» og et nederlag for det han omtaler som det amerikanske prosjektet.
– 30. september vil vi feire at en mørk side i Iraks historie vendes, og at okkupasjonen har mislyktes i å påtvinge landet vårt sin vilje, sier han.
Uttrekningen er i utgangspunktet bredt populær blant irakere. Samtidig frykter kritikere at Irak ikke er klart til å overta hele ansvaret for sikkerheten, og at fraværet av amerikansk støtte vil skape et tomrom.
Les også: Kan Iran holde ut i en langvarig krig? 🔒
– Vi mener Irak fortsatt ikke er fullt ut klart til å overta sikkerhetsansvaret på dette tidspunktet, sier Abdulrahman al-Zobaie, en sunnimuslimsk stammeleder i Falluja.
– Alle irakere ønsker full suverenitet, og ingen iraker vil bestride det. Men jeg mener at det at den USA-ledede koalisjonen drar på denne måten og skaper et vakuum, er det alle irakere frykter.
USA invaderte Irak i 2003 for å styrte Saddam Hussein. Styrkene trakk seg ut ved utgangen av 2011, men vendte tilbake mindre enn tre år senere for å hjelpe irakiske styrker i krigen mot Islamsk stat, som varte fra 2014 til 2017.
Flere irakiske sikkerhetstjenestemenn, både i den føderale regjeringen og i den kurdiske regionen i nord, frykter at uttrekningen kan gi Islamsk stat nytt handlingsrom. Gruppen har fortsatt et nettverk av sovende celler, til tross for at det selvutnevnte kalifatet ble beseiret for nærmere ti år siden.
Den kurdiske kommandanten Sirwan Barzani sier mangel på amerikansk etterretning, logistisk støtte og droner kan gjøre det lettere for gruppen å reorganisere seg.
– I mer enn to uker har vi registrert bevegelser fra sovende celler i Islamsk stat, etter at det ble kunngjort offentlig at den internasjonale koalisjonen offisielt skulle trekke seg ut av Irak innen utgangen av september, sier han.
Irakiske sikkerhetsstyrker har dessuten opplyst at en mistenkt IS-celle forberedte selvmordsangrep i forbindelse med uttrekningen. Fire irakiske sikkerhets- og hærtjenestemenn sier planen har forsterket bekymringen for at gruppen fortsatt kan utnytte sikkerhetshull.
