Amerikanske og franske syn på Trump-administrasjonens tolløkninger.
Tollkrigen som Donald Trump innledet 2. april, har blåst nytt liv i de transatlantiske handelsspenningene til et nivå vi ikke har sett siden «banankrigen» i 1993. Med utsikt til eskalering på begge sider av Atlanteren: Hvordan betrakter den amerikanske og franske folkeopinionen denne offensive handelspolitikken og dens følger? Som nøye observatør av fransk-amerikanske relasjoner ba nyhetsnettstedet NYC.eu analyseselskapet Ifop om å gjennomføre en undersøkelse som for første gang gir et tosidig landperspektiv på temaet.
Utført blant et representativt utvalg på 1 200 amerikanere og 1 000 franskmenn viser studien at både amerikanere og franskmenn er fullt klar over det økonomiske sjokket Trumps tolløkninger har skapt, selv om de ikke fordømmer beslutningen like hardt. (Red. anm. de franske tallene kan også gi en pekepinn på hva folkeopinionen i Norge tenker om temaet)
FOR Å LESE RESULTATENE FRA STUDIEN, KLIKK PÅ LENKEN NEDENFOR:
https://nyc.eu/press/customs-tariffs/
TI NØKKELTALL
I – PÅ BEGGE SIDER AV ATLANTEREN ER BORGERNE BEKYMRET FOR VIRKNINGENE HØYERE TOLLSATSER KAN FÅ FOR ØKONOMIENE DERES, OG AMERIKANERE FRYKTER SÆRLIG GJENGJELDELSE FRA ANDRE LAND …
- Mer enn halvparten av amerikanerne (54 %) mener at tollene innført av Trump-administrasjonen vil ha en negativ effekt på USAs økonomi, opp 2 prosentpoeng siden mars 2025. Bekymringen er enda større i Frankrike, der 71 % tror tiltakene vil skade fransk økonomi.
- Et markant flertall amerikanere (71 %) sier de er urolige for at land som rammes av tolløkningene, vil innføre tilsvarende tollsatser på amerikanske varer som gjengjeldelse. Bekymringen spenner over partigrensene og topper seg blant demokrater (88 %) og Kamala Harris-velgere (87 %) ved siste presidentvalg.
- Frykten for mulige boikotter av amerikanske produkter er også betydelig: 64 % av amerikanerne frykter at tolløkningene vil utløse boikott i utlandet, særlig blant demokrater (79 %) og de med høyere utdanning (73 %).
II – HØYERE TOLLSATSER MØTER MASSIV MISNØYE I FRANKRIKE, MEN SPLITTER AMERIKANSK OPINION …
- Skepsisen kommer til uttrykk i motstanden mot Donald Trumps beslutning «om å øke tollsatsene på utenlandske produkter med minst 10 %». Mens franskmenn flest avviser dette (72 %), er amerikansk opinion mer delt: 49 % av amerikanerne misliker tiltaket, mens 45 % støtter det.
- I USA følger motstanden et tydelig partiskille: 76 % av demokratene avviser tiltakene, mot bare 17 % av republikanerne, noe som viser den sterke politiske polariseringen. Motstanden er også stor blant amerikanske kvinner (54 % mot 43 % blant menn), unge 18–24-åringer (51 %) og de mest lavtlønnede husholdningene (54 % under 25 000 dollar i året), noe som gjenspeiler uro for kjøpekraft.
- De siden 9. april midlertidig (90 dager) suspenderte proteksjonistiske tiltakene overfor visse land blir også bestridt, men ikke overveldende: Halvparten av amerikanerne misliker 20 % økte tollsatser på europeiske varer (50 % mot 37 % som støtter). De er derimot mer tolerante til 145 % tolløkning på kinesiske varer (49 % mot 40 %).
III – DET AMERIKANSKE PARADOKS: ØKENDE STØTTE TIL FRIHANDEL MEN DELTE MENINGER OM TRUMPS PROTEKSJONISME …
Utviklingen i opinionen siden den forrige amerikansk-europeiske handelstvisten (1993) viser en dyp endring i synet på internasjonal handel:
8. Mens bare 44 % av amerikanerne støttet frihandel for tretti år siden, gjør 69 % det nå (+25 p.p.). I Frankrike har støtten falt fra 61 % i 1993 til 47 % i dag (-14 p.p.), og proteksjonisme har økt til 41 % (mot 34 % i 1993).
9. Støtten til frihandel går nå på tvers av partigrenser i USA: 77 % av demokratene og 66 % av republikanerne er for – et utslag av en pragmatisk holdning der taktisk proteksjonisme og frihandel ikke sees som motsetninger. I Frankrike er holdningene langt mer politisk markerte: Bare 49 % av NFP-velgerne støtter frihandel, mot 76 % av velgere på tradisjonell høyreside (LR-DVD).
10. Konkret oppfatter majoriteten i begge land tiltakene som skadelige for kjøpekraften: 51 % av amerikanerne og 48 % av franskmennene mener at høyere tollsatser er «heller dårlig», ettersom de vil gjøre varene dyrere.
FOR Å LESE RESULTATENE FRA STUDIEN, KLIKK PÅ LENKEN NEDENFOR:
https://nyc.eu/press/customs-tariffs/
FOR Å SITERE DENNE STUDIEN, BRUK MINST FØLGENDE FORMULERING:
«Ifop-studie for NYC.eu gjennomført som internettbasert selvadministrert spørreskjema blant et nasjonalt representativt utvalg på 1 225 amerikanere fra 18 år og oppover (8.–10. april 2025) og et nasjonalt representativt utvalg på 1 000 franskmenn fra 18 år og oppover (9.–10. april 2025). Til sammenligning ville et sannsynlighetsutvalg av denne størrelsen hatt en feilmargin på maksimalt ±3 prosentpoeng (19 av 20 ganger).»
François Kraus’ perspektiv, Ifop, direktør for avdelingen Politikk & Nyheter
Denne studien avdekker reell bekymring for de økonomiske virkningene av Trump-administrasjonens tolløkninger, både i USA og i Frankrike, men avdekker også et meningslandskap fullt av paradokser. Mens disse proteksjonistiske tiltakene vekker legitime frykter for inflasjon og fare for handelssanksjoner, skjer de i en kontekst hvor amerikanerne paradoksalt nok har utviklet en sterkere tilknytning til prinsippene om frihandel. Franskmennene, derimot, trekkes i økende grad mot proteksjonisme. Denne dissonansen forklares langt på vei av de nasjonale politiske systemene: I USA har støtten til frihandel blitt tverrpolitisk og bæres av eliter i begge partier, mens den i Frankrike støttes mest av de privilegerte og bestrides av arbeiderklassen. Avstanden mellom førte tiltak og folkemeningen illustrerer kompleksiteten i globaliseringsdebatten på 2000-tallet, der den binære motsetningen mellom frihandel og proteksjonisme gradvis erstattes av et ønske om mer nyansert regulering av verdenshandelen …
HOVEDFUNNENE I DETALJ
I – FOLK PÅ BEGGE SIDER AV ATLANTEREN ER BEKYMRET FOR INNVERKNINGEN AV HØYERE TOLLSATSER PÅ ØKONOMIENE DERES …
Undersøkelsen avdekker først en delt bekymring hos franske og amerikanske borgere for de mulige negative økonomiske konsekvensene av Trump-administrasjonens tollpolitikk.
1. Flertallet i begge land spår negative økonomiske effekter
Mer enn halvparten av amerikanerne (54 %) mener at tollene innført av egen administrasjon vil skade USAs økonomi, opp 2 poeng siden mars 2025. I Frankrike deler 71 % denne negative oppfatningen om egen økonomi. Analyse av amerikanerne som er skeptiske til tiltakene, viser en tydelig kjønnsforskjell (58 % blant kvinner mot 50 % blant menn) og et generasjonsskille (61 % blant 18–24-åringer mot 47 % blant over 65). Bekymringen er også markant hos personer med høyere utdanning (54 %), som ofte er mer bevisst på verdensøkonomiens gjensidige avhengighet.
2. Frykt for handelssanksjoner dominerer amerikanske bekymringer
Et sterkt flertall amerikanere (71 %) sier de frykter at land som rammes av tolløkningene, vil svare med tilsvarende tollsatser på amerikanske varer. Bekymringen går delvis på tvers av politiske skillelinjer, men er størst blant Kamala Harris-velgere (87 %) og demokrater (88 %). Den er særlig utbredt hos personer med høyere gradsutdanning (82 % med master eller mer), ledere (80 %) og høyinntektshusholdninger (75 % over 100 000 dollar).
3. Boikottspøkelset henger over amerikanske varer
Hele 64 % av amerikanerne frykter at tolløkningene vil utløse boikotter i utlandet. Denne engstelsen er spesielt stor blant demokrater (79 %) og de som skårer lavt på patriotisme (66 %), som gjerne er mer sensitive for USAs internasjonale omdømme.
Den høye bekymringen forklares blant annet med økt mediedekning av antiamerikanske boikottkampanjer som har oppstått i flere land etter tolløkningen, som #BoycottUSA i Frankrike.
II – Massiv fransk misbilligelse, dyp amerikansk splittelse
4. Et transatlantisk gap i godkjenningen av tollene
Hele 72 % av franskmennene avviser USA-tollenes økning, mens bare 49 % av amerikanerne gjør det – et avvik på 23 poeng. Og kun 18 % av franskmennene støtter tiltakene, en tredel av andelen i USA (45 %). Forklaringen ligger blant annet i at Frankrike som eksportavhengig økonomi er mer sårbar for amerikansk proteksjonisme, samt fraværet av hjemlig partipolitisk slagside.
5. USA dypt splittet om tollsatser
Amerikansk opinion gjenspeiler samfunnets ekstreme polarisering: 76 % av demokratene avviser tiltakene, mot 17 % av republikanerne. Mønsteret sees igjen i presidentvalget 2024: 81 % av Kamala Harris-velgere er imot, mot 15 % av Donald Trump-velgere. Ideologisk er 63 % av «svært progressive» og 75 % av «nokså progressive» imot, mot 20 % av «nokså konservative» og 9 % av «svært konservative».
Motstanden er uttalt blant kvinner (54 % mot 43 % menn) og minoriteter: 63 % svarte, 58 % asiater og 72 % blandet/andre raser mot 44 % hvite. Dette reflekterer både politiske tilhørigheter og følsomhet for økonomisk rettferdighet.
6. Ulik grad av misnøye med ulike lands tollsatser
De siden 9. april midlertidig suspenderte tiltakene mot bestemte land møtes også av motstand, men ikke gjennomgående: Halvparten av amerikanerne avviser 20 % økte tollsatser på europeiske varer (50 % mot 37 % som støtter), mens 49 % er kritiske til 145 % økning på kinesiske varer (40 % støtter).
III – Amerikanernes frihandelsstøtte og proteksjonistisk praksis
7. Historisk rollebytte: Amerikanerne mer for frihandel enn franskmennene
Mens bare 44 % av amerikanerne støttet frihandel i 1993, gjør 69 % det nå. I Frankrike har støtten falt fra 61 % til 47 %. Dette paradokset – økende frihandelsoppslutning samtidig som USA fører proteksjonistisk politikk – forklares delvis av en pragmatisk holdning der toll som taktisk virkemiddel ikke oppfattes som brudd på frihandelsprinsippet.
8. Frihandel støttes på tvers av partier i USA
Hele 77 % av demokratene og 66 % av republikanerne er tilhengere. I Frankrike er bildet mer politisert: 76 % på høyresiden for, kun 49 % på venstresiden. Støtten er sterkest blant universitetsutdannede (75 %), ledere (74 %) og høyinntektsgrupper (76 % over 100 000 dollar).
9. Kjøpekraftbekymring på tvers av grupper
Selv om meningene spriker, er bekymringen for prisnivået felles: 51 % av amerikanerne og 48 % av franskmennene anser økte tollsatser som «heller dårlig» fordi de vil gjøre produktene dyrere. Uroen er særlig tydelig i den amerikanske middelklassen (53 % mellom 50 000–100 000 dollar) og lavinntektsgruppene (54 % under 25 000 dollar).
10. Kompleks opinion om handelsspørsmål
Undersøkelsen viser at mange amerikanere kombinerer prinsipiell støtte til frihandel med støtte til målrettet proteksjonisme mot enkelte sektorer eller land. Dette forklares av pragmatisme, et skille mellom prinsipp og praksis, og et skifte mot «rettferdig handel» fremfor absolutt frihandel.
François Kraus’ perspektiv, Ifop, direktør for avdelingen Politikk & Nyheter
Denne studien avdekker reell bekymring for de økonomiske virkningene av Trump-administrasjonens tolløkninger, både i USA og i Frankrike, men avdekker også et meningslandskap fullt av paradokser. Mens tiltakene vekker frykt for inflasjon og gjengjeldelse, skjer de i en kontekst der amerikanerne samtidig viser økende tilslutning til frihandel, mens franskmennene heller mot proteksjonisme. Dissonansen forklares av nasjonale politiske systemer: I USA har frihandel blitt tverrpolitisk og bæres av eliter fra begge leire, mens den i Frankrike støttes mest av de privilegerte og utfordres av arbeiderklassen. Avstanden mellom førte tiltak og folkeopinion illustrerer globaliseringsdebatten i det 21. århundre, hvor den binære motsetningen mellom frihandel og proteksjonisme gradvis erstattes av et søk etter mer nyansert regulering av verdenshandelen …
Ifop-studie for NYC.eu gjennomført som internettbasert selvadministrert spørreskjema blant et nasjonalt representativt utvalg på 1 225 amerikanere fra 18 år og oppover (8.–10. april 2025) og et nasjonalt representativt utvalg på 1 000 franskmenn fra 18 år og oppover (9.–10. april 2025). Til sammenligning ville et sannsynlighetsutvalg av denne størrelsen hatt en feilmargin på maksimalt ±3 prosentpoeng (19 av 20 ganger).
