Valget til Europaparlamentet sammenfaller med det amerikanske presidentvalget, Spenningen vokser rundt EUs fremtid. Kan en ny bølge av nasjonalisme true grunnlaget for europeisk enhet?
For første gang på to tiår vil Europaparlamentets valg samsvare med det amerikanske presidentvalget, noe som setter begge sider av Atlanteren i en spesiell posisjon. Denne synkroniseringen av valg kan teoretisk sett lede til en endring lik den fra Brexit og Trumps seier i 2016, hvor nye bevegelser skapte overskrifter globalt, skriver The American Conservative.
I forkant av valget viser meningsmålinger at de etablerte partiene, som Det europeiske folkepartiet (EPP) ledet av EU-kommissær Ursula von der Leyen, og Progressive Alliance of Socialists & Democrats, sannsynligvis vil beholde makt i parlamentet. Men økende støtte til høyreorienterte og nasjonalistiske partier gir grunn til bekymring blant etablerte politikere og medier.
Les også: I Kremls vev: Strategiene som truer Europas demokratier
Disse høyreorienterte grupperingene, som har fått økt støtte siden sist valg, anses av mange for å utgjøre en trussel mot de demokratiske verdiene som ligger til grunn for europeisk enhet og selve EU. AP News og Reuters har fremhevet hvordan disse partiene, med sin intensive bruk av sosiale medier, kan underminere demokratiske verdier gjennom spredning av feilinformasjon og polariserende innhold.
Analyser fra både IntelliNews og EUobserver indikerer at populister i Sentral-Europa nå ser sitt snitt til å spre sin modell til resten av EU. Spesielt har man sett en vilje til å bygge demokratiske koalisjoner som kan virke provoserende på det etablerte politiske miljøet. Samtidig har migrantkrisen i Irland, hvor ulovlige migranter og mislykkede asylsøkere har ført til betydelig offentlig uro, belyst de bredere problemene som EU står overfor — problemer som mange mener Brussel har vært uvillig til å adressere effektivt.
EU-byråkratenes vilje til å støtte sine politiske allierte har også blitt synliggjort, som da von der Leyen nylig annonserte at Europakommisjonen ville avslutte Artikkel 7-prosedyrene mot Polen. Dette ble sett på som en favorisering av den polske regjeringen, til tross for manglende betydelige reformer eller lovgivning som forbedrer rettsstatens prinsipper. Samtidig står populistiske ledere som Geert Wilders i Nederland og Robert Fico i Slovakia, som begge har opplevd sterk fremgang, som klare eksempler på en voksende motstand mot det etablerte.
Disse lederne, og deres tilhengere, opplever ofte at spillet er rigget mot dem, med institusjonelle barrierer som hindrer deres fulle deltagelse i det politiske livet. Dette har ført til økt misnøye blant velgerne, som ser sine valg ignorert eller omgjort av et EU-system som mange føler er fjernt og utilgjengelig.
Situasjonen i EU er altså preget av en dyp politisk polarisering og en voksende avstand mellom det politiske miljøet og velgerne. Med valget i juni rett rundt hjørnet, og med spenninger som allerede er tydelige både innenfor og utenfor EU-parlamentets vegger, er det mer kritisk enn noen gang å holde et våkent øye med Europas demokratiske prosesser. Hvordan dette vil påvirke den fremtidige kursen for EU, og om vi står overfor en repetisjon av 2016s politiske jordskjelv, gjenstår å se.
Maktspill: Kinas strategiske manøvrer i Europa og det globale sør 🔒
