Stengingen av Hormuzstredet har presset økonomiene i Sørøst-Asia, men Filippinene er mer utsatt enn Indonesia, ifølge en analyse i Asia Times.
Indonesia har fått mest oppmerksomhet etter at landets oljeimport ble dyrere og rupiahen svekket seg kraftig. Men de mest dramatiske valutakursene forteller ikke nødvendigvis hvor krisen rammer hardest, skriver Asia Times, skriver Asia Times.
Indonesia under valutapress
Da Hormuzstredet ble stengt og oljeprisen steg, økte Indonesias importregning for råolje kraftig i slutten av februar. Det tappet landet for dollar og bidro til press mot rupiahen.
Innen juni hadde valutaen falt til nivåer som ikke var sett siden den asiatiske finanskrisen i 1997. Sammenligningen er likevel mer illustrerende enn presis, ifølge analytikere omtalt i teksten. Den private dollargjelden er langt lavere enn på slutten av 1990-tallet, og svekkelsen beskrives heller som en smertefull, men håndterbar justering av utenriksøkonomien enn som et forvarsel om bankkollaps.
Les også: Filippinenes geopolitikk: Kinas økte press og USAs rolle🔒
Nær total oljeavhengighet
Asia Times peker i stedet på Filippinene som den egentlige taperen i ASEAN. Landet er nesten helt avhengig av råolje fra Gulfen og har svært små kommersielle drivstofflagre.
Presidenten erklærte derfor en nasjonal energikrise i slutten av mars. Ordren, som omtales som EO 110 og gjelder i ett år, viste til at stengingen av Hormuzstredet var en direkte trussel mot landets energisikkerhet.
Den ga myndighetene adgang til å sette inn tiltak mot hamstring og prismanipulasjon, samtidig som den omfattet støtte til levebrød og transport. Jeepney-sjåfører gikk også ut i streik etter at de ikke lenger kunne bære kostnadene ved økte drivstoffpriser, skriver avisen.
Innen juli mente kommentatorer at krisetiltaket hadde kjøpt landet tid, men ikke løst den grunnleggende sårbarheten. Dieselprisene på Filippinene hadde da hatt blant de kraftigste økningene i verden, ifølge teksten.
