13. juni, 2024

Etter valget: De strategiske utfordringene i Tsjad under president Déby

Share

I etterkant av presidentvalget, står Tsjad står overfor mange utfordringer, inkludert spørsmål knyttet til sikkerhet, økonomi og diplomati. 

Torsdag 16. mai 2024 proklamerte Tsjads konstitusjonelle råd de endelige resultatene av presidentvalget som ble holdt 5. og 6. mai. Mahamat Idriss Déby Itno, nåværende leder for juntaen som har vært ved makten siden dødsfallet til marskalk Déby og hans sønn, etterfølger dermed seg selv og legger tanken om en maktovergang i Tsjad til hvile. I dette landet i Sentral-Afrika, som ikke har hatt valg på nesten 30 år, er dette altså en forandring som ikke virkelig er en forandring. Nå som spørsmålet om styring er avgjort, hva er utfordringene Mahamat Idriss Déby må håndtere?

Med kunngjøringen av de endelige resultatene fra presidentvalget som fant sted 5. og 6. mai, har Tsjad nå valgt sin president for første gang på nesten 30 år. Mahamat Idriss Déby Itno, sønn av marskalk Idriss Déby som døde i kamp tre år tidligere og leder for juntaen som har vært ved makten siden, etterfølger dermed seg selv som leder av Tsjad ved å bli valgt i første runde med mer enn 60% av stemmene. Men til tross for utseendet på en ny politisk æra, står Mahamat Idriss Déby fortsatt overfor mange utfordringer som han må takle. I tillegg til å konsolidere legitimiteten til hans makt, må han håndtere usikkerheten som truer regionen, revitalisere en skjør økonomi og velge sine internasjonale partnerskap nøye for å styrke Tsjads posisjon som en betydelig politisk aktør i Sentral-Afrika.

En omstridt legitimitet

Etter å ha etterfulgt sin far som styrte med jernhånd i nesten tre tiår, reiser den dynastiske kontinuiteten spørsmål om en ekte demokratisk overgang. Til tross for valg som ble avholdt uten store hendelser, blir president Débys legitimitet utfordret av opposisjonen, som kritiserer valguregelmessigheter. Flere av hans motstandere har faktisk sendt inn klager til det konstitusjonelle rådet som ber om fullstendig eller delvis annullering av valget, mens den tidlige kunngjøringen av foreløpige resultater, bare tre dager etter valget, skaper tvil om deres pålitelighet.

Les også: Sahels skjebne etter militærkupp og tapte vestlige militærbaser 🔒

Noen anklager disse valgene for å ha vært en fasade for å opprettholde status quo, og bekreftelsen av juntalederen som valgt president skuffer selvfølgelig tsjaderne som håpet på en endring i landets ledelse.

Økonomisk utvikling som må stimuleres

Etter å ha blitt en oljeproduserende nasjon i 2003, etter mer enn 30 års leting av forskjellige oljeselskaper, er Tsjad et av verdens fattigste land til tross for sine betydelige naturressurser. Utnyttelsen av Doba-feltet i landets sør har generert inntekter som har tillatt landet å oppleve økonomisk vekst. Imidlertid representerer oljesektoren nesten 80% av eksporten og 40% av landets offentlige inntekter, noe som gjør økonomien svært avhengig av råoljepriser. Nedgangen i oljeprisene, som ble forårsaket av Covid-19-pandemien i 2020, har derfor rammet landet hardt. Økonomisk diversifisering er derfor en prioritet, da det ville redusere avhengigheten av olje og skape arbeidsplasser for den tsjadiske ungdommen. Bærekraftige økonomiske sektorer, som landbruk og turisme, må utvikles for å stimulere økonomisk vekst. Investeringer i infrastruktur og utdanning er også nødvendig for å forbedre landets konkurranseevne.

Til sist utgjør en åpen og gjennomsiktig håndtering av oljeinntektene en stor utfordring, ettersom den er avgjørende for landets økonomiske og sosiale utvikling. Tsjads attraktivitet for utenlandske investeringer vil avhenge av politisk stabilitet og gjennomsiktigheten i ressursforvaltningen.

Utfordringen med usikkerhet i subsaharisk Afrika

Sikkerhet er en stor utfordring for Tsjad, som står overfor diverse og flerfaktorielle trusler. I nord er de sahariske territoriene og Libya tilfluktssteder for opprørere fra FACT (Fronten for Alternativ og Harmoni i Tsjad), som kjemper mot den tsjadiske regjeringen. I øst forstyrrer kamper i Sudan mellom opprørere og regjeringslojale styrker den grensetilknyttede regionen og forårsaker flyktningestrømmer til tsjadisk territorium. I Tsjad-bassengområdet ved Tsjadsjøen vedvarer trusselen fra Boko Haram, og sammenstøt med de tsjadiske styrkene er vanlig. Tsjad er derfor et av medlemmene i den multinasjonale styrken (FMM) sammen med Nigeria, Niger, Kamerun og Benin. Imidlertid, siden kuppet i juli 2023, kan Niger bidra mindre aktivt til kampen mot terrorisme, noe som tvinger Tsjad til å ta over en del av sin «skytesektor» i Tsjadsjøen. Likeledes førte oppløsningen av G5-Sahel-styrken, som skjedde sent i 2023, til at Tsjad ble isolert og mistet et samarbeidsrammeverk som tidligere var positive til landets handlinger.

Nye diplomatiske muligheter

Tsjad står dermed overfor avgjørende diplomatiske utfordringer, preget av betydelige endringer i den regionale geopolitikken. Historisk sett har Tsjad vært en langvarig partner av Vesten, spesielt Frankrike, som har opprettholdt en betydelig militær tilstedeværelse i regionen. Imidlertid har den nylige tvungne tilbaketrekningen av amerikanske tropper fra Tsjad åpnet for nye diplomatiske dynamikker, og Tsjad ser ut til å være klar til å utfordre disse langvarige partnerskapene. Fremveksten av Russlands som en potensiell partner for Tsjad reiser spørsmål om landets internasjonale lojaliteter.

Les også: Kaos i Tsjad

President Déby står dermed sentralt, kurtisert av flere internasjonale makter, og må manøvrere med finesse for å velge internasjonale partnerskap som vil være fordelaktige på lang sikt.

Perspektiver

Samlet sett hviler Tsjads fremtid på avgjørende valg som vil definere landets politiske, økonomiske og sikkerhetsmessige bane. Det nylige presidentvalget, selv om det er kontroversielt, tilbyr den nye presidenten en avgjørende mulighet: Å fortsette å konsolidere autoritær makt eller å tilby konsesjoner ved å rekke ut en hånd til opposisjonen for å oppnå en ekte demokratisk overgang og sikre nasjonal harmoni. Økonomisk sett har Tsjad betydelige ressurser som, hvis de forvaltes godt og distribueres rettferdig, vil kunne transformere livene til innbyggerne. En klok investeringspolitikk som reduserer avhengigheten av oljeeksport vil kunne stimulere vekst og redusere fattigdom.

Tsjads strategiske posisjon som en nøkkelaktør i den regionale antiterroristkampen er ubestridelig. Ved å fortsette å spille denne avgjørende rollen kan landet sikre sikkerheten langs sine grenser og opprettholde sin stabilitet som en modell i Sentral-Afrika. Men i møte med forespørsler fra ulike utenlandske makter må Tsjad forbli årvåken for å bevare sin uavhengighet og autonomi. Ved å favorisere balanserte partnerskap som respekterer sine interesser, kan landet nyte godt av internasjonal støtte samtidig som det bevarer sin suverenitet.

Denne teksten ble først publisert i Revue Conflits. Den har blitt oversatt fra fransk.

Spillet om Sahel: Fra fransk tilflukt til russisk roulette 🔒

Les mer

Siste nytt