Sikkerhet, migrasjon og harde fronter preger det mest polariserte valget i Chile på flere tiår. Søndag velger landet en etterfølger til president Gabriel Boric – midt i økende kriminalitet og dyp politisk splittelse.
Chile går til valg 16. november for å velge Gabriel Borics etterfølger. Presidenten kan ikke stille til gjenvalg. Valget finner sted i et klima der sikkerhet overskygger både økonomi og sosiale spørsmål, som tidligere dominerte chilensk politikk, skriver Euronews.
Økende frykt for kriminalitet
Chile har lenge blitt sett på som et av Latin-Amerikas tryggeste land. Men økningen i transnasjonal kriminalitet siden 2021 har endret oppfatningen. Ifølge Verdensbanken lå drapsraten på 6 per 100.000 innbyggere i 2023 – fortsatt lavt i regional sammenheng, men utviklingen peker feil vei.
Landet har opplevd flere kidnappingssaker, utpressing, leiemord og grove ran knyttet til gjenger som «Tren de Aragua». Dette har gjort trygghet til velgernes viktigste sak.
Tette løp mellom ytterkantene
Meningsmålingene peker på tre kandidater i tet: kommunisten Jeannette Jara, ytre høyres José Antonio Kast og radikal-libertarianeren Johannes Kaiser. Alle lover å slå hardt ned på kriminalitet og stramme inn migrasjonen.
Jara, tidligere arbeidsminister og den første kommunisten til å lede en samlet venstreside, legger vekt på å styrke politiet, bygge flere fengsler og videreføre Boric-regjeringens satsing på et eget sikkerhetsdepartement og nye enheter mot organisert kriminalitet.
Les også: Chile velger mellom ytterfløyskandidater
Migrasjon skyver velgere til høyre
Kast, som nesten vant presidentvalget i 2021, satser på en tøff linje mot irregulær migrasjon. Han vil utvide grensekontrollen, gjennomføre store deportasjoner og øke politiets tilstedeværelse.
Johannes Kaiser har vært valgkampens overraskelse. Han er kjent for kraftig retorikk og en stil inspirert av Donald Trump – med slagord som Make Chile Great Again, høylytte møter og harde utfall mot migranter og internasjonale organisasjoner.
Fra protester til frykt
Fire år etter de massive protestene i 2019 er sporene fortsatt synlige, men velgernes fokus har endret seg. Det som var et opprør mot ulikhet, har i dag blitt en kamp mot kriminalitet og frykt for utrygghet.
Ifølge statsviteren Guillermo Holzmann vil unge velgere bli avgjørende.
– For denne gruppen betyr troverdighet og konkrete resultater alt, sier han til AP. Det bidrar til at mange trekkes mot kandidater på ytterfløyene.
Valg med stor betydning
15,7 millioner chilenere har plikt til å stemme. Alt tyder på at ingen kandidat når over 50 prosent, noe som gjør det sannsynlig med en andre valgomgang 14. desember – trolig mellom Kast og Jara.
Søndag kan dermed endre Chiles politiske kurs dramatisk. For mange velgere er det én sak som overskygger alt annet: trygghet.
Antarktis: En geopolitisk utfordring for Chile og Argentina 🔒
