Canada står overfor et strategisk veivalg i møte med en mer fragmentert og konfliktfylt geopolitisk situasjon i Indo-Stillehavet. Hvordan landet posisjonerer seg nå, vil avgjøre både økonomisk handlingsrom og sikkerhetspolitisk relevans.
I takt med at Canada utvikler sitt engasjement i regionen rundt Indo-Stillehavet – den står for 60 prosent av verdens BNP og 46 prosent av verdens varehandel[1] – må Ottawa legge fra seg enhver forestilling om føre en universell tilnærming. Regionens helt spesielle heterogenitet[2], den systemiske utfordringen som Kina representerer i det internasjonale systemet, og betydningen av strategiske partnerskap krever en sofistikert strategi som kan mobilisere Canadas begrensede ressurser i et målrettet, funksjonelt samarbeid.[3]
Den første realiteten Canada må erkjenne er at Indo-Stillehavet ikke kan behandles på en enhetlig måte. Fra Tokyos avanserte demokrati til Hanois ettpartiregime, fra Singapores teknokratiske styringsform til Indias føderalisme; regionen rommer radikalt forskjellige politiske systemer. Derfor kan Canadas tilnærming til samarbeid om halvledere med Taiwan ikke brukes i landets engasjement i infrastrukturprosjekter i Indonesia.
Denne sammensatte situasjonen omfatter også trusselbildet. Der Japan anser Kinas militære modernisering som en eksistensiell utfordring[4], balanserer ASEAN-statene sine strategier mellom Washington og Beijing.[5] India inndeler spenningene langs grensen i kategorier samtidig som landet opprettholder økonomiske bånd til Kina. Sør-Korea navigerer mellom en allianse med USA og økonomisk avhengighet av Kina. For å være effektiv, må Canada kalibrere sitt engasjement i tråd med disse ulike perspektivene.[6]
Det andre maktpåliggende krav er å forstå at Kina er den primære drivkraften bak den regionale endringen – men ikke på en måte som gagner Canada eller en regelbasert orden.[7] Antakelsen om at økonomisk integrasjon ville liberalisere Kina viste seg å være naiv. Under Xi Jinping har Kina økt partiets kontroll, instrumentalisert den økonomisk gjensidige avhengigheten og bygget alternative internasjonale institusjoner som favoriserer et autoritært styresett.[8]
Les også: De strategiske relasjonene mellom Canada og USA 🔒
Belte-og-vei-initiativet (BRI) representerer en form for gjeldsfelle forkledd som diplomati og skaper avhengighetsforhold til Kina.[9] Det «grenseløse» partnerskapet med Russland viser at Beijing forplikter seg til en autoritær akse. Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB), det utvidede BRICS-samarbeidet og de globale initiativene for utvikling, sikkerhet og sivilisasjon (GDI, GSI og GCI) bidrar til å etablere et parallelt internasjonalt system der partistatens suverenitet har forrang fremfor menneskerettigheter og åpenhet.[10]
Made in China 2025 illustrerer denne utfordringen. Det er en strategi for å dominere kritisk teknologi – halvledere, kunstig intelligens og behandling av kvantedata – og det er definisjonen på makt i det 21. århundre. Kinas militær-sivile integrasjon sørger for at disse egenskapene styrker moderniseringen av Folkets frigjøringshær (PLA), og truer den regionale militærbalansen.
Kommunistpartiets overlevelse er knyttet til en «nasjonal foryngelse» innen år 2049: Å gjenvinne Taiwan, fortrenge amerikansk innflytelse og etablere kinesisk forrang i Asia. En region som er organisert rundt Beijings autoritære preferanser vil true canadiske interesser fordi det vil føre til betinget markedsadgang, tvungne teknologiske overføringer og institusjonell utelukkelse.
Den tredje realiteten er at mellomstore stater som Canada ikke kan møte disse utfordringene alene. Effektivt engasjement i Indo-Stillehavet forutsetter partnerskap med stater som deler forpliktelsen om åpne økonomier og regional stabilitet. Det starter med USA, vår uunnværlige partner til tross for politiske svingninger, og gjelder de demokratiske allierte.
Japan tilbyr partnerskap på områder som kritiske mineraler og avansert produksjon. Sør-Korea tilbyr muligheter innen batterier og digital infrastruktur. Australia deler Five Eyes-samarbeidet[11] og styrker den maritime overvåkingen av ulovlig fiske og omgåelse av sanksjoner. ASEANs sentrale rolle gjør partnerskap i Sørøst-Asia avgjørende.
Canada bør arbeide for å inngå målrettede minilaterale partnerskap. Når det gjelder å håndheve sanksjoner, kan Canada bidra med teknologi for å oppdage «spøkelsesskip» med sin satellittkapasitet i MDA for å spore fartøy som omgår FNs sanksjoner.[12] Med Quad Plus kan Canada bidra med arktisk ekspertise samtidig som landet får tilgang til teknologiske partnerskap i regionen.
CPTPP (Det omfattende og progressive partnerskapet for Trans-Pacific) er en annen mulighet. Canada bør støtte britisk medlemskap, samtidig som høye standarder opprettholdes i samarbeid med Japan og Australia for å bevare CPTPP som et redskap for en regelbasert økonomisk integrasjon.[13]
Canadas erfaring med å motvirke russisk innblanding vil hjelpe demokratier i Indo-Stillehavet i møte med kinesiske påvirkningsoperasjoner.[14] Five Eyes deling av etterretning som kan utvides på selektivt grunnlag, øker kapasiteten til å håndtere cyberangrep og politisk innblanding.
Viktigst av alt er at Canada bør utforske AUKUS pilar II for å utvikle avanserte former for kapasitet. Å bidra til produksjon av kritisk ammunisjon kan imøtegå mangler som er avdekket under krigen i Ukraina og tydeliggjør samtidig Canadas forpliktelse.
Les også: Japans nye strategi for en farlig verden 🔒
Den fremvoksende institusjonelle arkitekturen vil avgjøre om Canada får tilgang til dynamiske markeder eller blir utelukket fra økonomiske økosystemer. En konflikt om Taiwan eller i Sør-Kina-havet vil ødelegge for canadisk handel. En tredjedel av verdens maritime transport går gjennom Sør-Kina-havet, og 20 prosent av den maritime handelen går gjennom Taiwanstredet. Teknologisk frakobling vil fremtvinge valg som fragmenterer de globale forsyningskjedene.
Dette krever tilstedeværelse og utholdenhet; det vil si proporsjonal diplomatisk representasjon, promotere handel, gi bistand til utvikling, militær tilstedeværelse som viser Canadas forpliktelse, og tekniske programmer som skaper varige relasjoner.
Forholdet mellom Canada og USA er og blir grunnleggende. Trumps transaksjonelle tilnærming skaper både utfordringer og muligheter. Ottawa må motstå fristelsen til å utnytte anti-Trump-stemninger. Geografisk nærhet og felles interesser trumfer enhver administrasjon. Canadas strategi i Indo-Stillehavet forutsetter amerikansk partnerskap: Five Eyes-samarbeid, et NORAD-forsvar utvidet til Stillehavet, og koordinerte svar på kinesisk tvang.
Indo-Stillehavets utvikling vil være bestemmende Canadas velstand i generasjoner. Å navigere i farvann med mange ulike aktører, møte den autoritære kinesiske utfordringen og bygge partnerskap er ikke noe Canada kan velge seg bort fra; det er et spørsmål om å være eller ikke være. Canada har styrker – diplomatisk troverdighet, teknologisk kapasitet og allianser– som er reelle inngangspunkter for å mestre denne situasjonen.
Suksess forutsetter at man legger fra seg illusjoner knyttet til regional ensartethet, Kinas utviklingsbane og Canadas evne til å handle unilateralt. Det krever en nøktern vurdering av interesser, kreativ bruk av begrensede ressurser og et engasjement som overskrider politiske sykluser. Alternativet er strategisk irrelevans i verdens viktigste region, og det er et uakseptabelt nederlag. Tiden for Canadas engasjement i Indo-Stillehavet kommer ikke i morgen; den er her allerede.
Sluttnoter
[1] Canada. Global Affairs Canada. “Canada’s Indo-Pacific Strategy.” Government of Canada, November 23, 2022. https://www.international.gc.ca/transparency-transparence/indo-pacific-indo-pacifique/index.aspx?lang=eng.
[2] Nagy, Stephen R. “Heterogeneity Characterizes ‘Asian Values’ in the Indo-Pacific Region: Canadian Engagement Requires Nuanced and Differentiated Diplomacy.” CDA Institute, January 13, 2025. https://cdainstitute.ca/heterogeneity-characterizes-asian-values-in-the-indo-pacific-region-canadian-engagement-requires-nuanced-and-differentiated-diplomacy/
[3] Asia Pacific Foundation of Canada. “Canada’s Indo-Pacific Strategy at Three.” Asia Pacific Foundation of Canada, September 28, 2025. https://www.asiapacific.ca/publication/canadas-indo-pacific-strategy-at-three.
[4] Ministère de la Défense du Japon. 2024 Defense White Paper. Tokyo : Ministère de la Défense, 2025. https://www.mod.go.jp/en/publ/w_paper/wp2024/2024_WP_ALL.pdf.
[5] “L’ensemble des économies d’Asie orientale risque d’être affecté à terme par les tensions entre Washington et Pékin.” Le Monde, October 16, 2023. https://www.lemonde.fr/economie/article/2023/10/16/l-ensemble-des-economies-d-asie-orientale-risquent-d-etre-affectees-a-terme-par-les-tensions-entre-washington-et-pekin_6194666_3234.html. ; Boisseau du Rocher, Sophie. “’Asie du Sud-Est doit-elle choisir entre Pékin et Washington? ” Institut Français des Relations Internationales (IFRI), November 3, 2019. http://www.ifri.org/fr/presse-contenus-repris-sur-le-site/lasie-du-sud-est-doit-elle-choisir-entre-pekin-et-washington.
[6] Vina, Nadjibulla.“Canada’s Indo-Pacific Strategy at Three: Presence, Partnerships, and the Next Turn,” in Indo-Pacific Outlook 2025. Asia Pacific Foundation of Canada, September 29, 2025. https://www.asiapacific.ca/publication/indo-pacific-outlook-2025.
[7]Boisseau du Rocher, Sophie. “La Chine a son propre agenda global, des intérêts nationaux précis et une relation particulière avec les grandes puissances.” Le Revenu, January 30, 2025. https://www.lerevenu.com/les-grands-entretiens/croissance-mondiale-sera-alimentee-par-moteur-asie-pacifique/
[8] H Hoxhaj, Luciano. “How the Belt and Road Initiative Is Spreading Authoritarianism.” Democratic Erosion, October 29, 2023. https://www.democratic-erosion.com/2023/10/30/how-the-belt-and-road-initiative-is-spreading-authoritarianism/.; Menegazzi, Stefano. “Chinese Think Tanks and Public Diplomacy in the Xi Jinping Era.” On Think Tanks, 2020. https://onthinktanks.org/wp-content/uploads/2020/11/Chinese-Think-Tanks-and-Public-Diplomacy-in-the-Xi-Jinping-Era.pdfGreitens, Sheena Chestnut. «Kinas autoritære eksport». Strauss Center for International Security and Law, 2025.
https://www.strausscenter.org/wp-content/uploads/Chinas-Authoritarian-Exports.pdf
[9] Hillman, Jonathan E. “China’s Belt and Road Initiative: Five Years Later.” Center for Strategic and International Studies (CSIS), January 25, 2023. https://www.csis.org/analysis/chinas-belt-and-road-initiative-five-years-later.
[10] de Lisle, Jacques. “How Beijing’s Newest Global Initiatives Seek to Remake the World Order.” Atlantic Council, April 28, 2025. https://www.atlanticcouncil.org/in-depth-research-reports/issue-brief/how-beijings-newest-global-initiatives-seek-to-remake-the-world-order/.
[11] Five Eyes er en etterretningsallianse som består av landene Australia, Canada, New Zealand, Storbritannia og USA.
[12] Canadian Press. “Philippines Employs Canadian Satellite Tech in South China Sea Dispute.” Canadian Filipino Network, July 16, 2024. https://www.canadianfilipino.net/news/philippines-employs-canadian-satellite-tech-in-south-china-sea-row.
[13] United Kingdom Government. “Comprehensive and Progressive Agreement for Trans-Pacific Partnership (CPTPP) Joint Ministerial Statement, 16 May 2025.” UK Government, May 15, 2025. https://www.gov.uk/government/publications/cptpp-joint-ministerial-statement-in-jeju-16-may-2025/comprehensive-and-progressive-agreement-for-trans-pacific-partnership-cptpp-joint-ministerial-statement-16-may-2025
[14] Government of Canada, Department of National Defence. “Indo-Pacific Strategy (Including Operation HORIZON).” Government of Canada, February 6, 2025. https://www.canada.ca/en/department-national-defence/corporate/reports-publications/proactive-disclosure/mnd-mandate-priorities-10-october-2024/international-security.html.
