Flyprodusenten sliter med store forsinkelser i flere kritiske prosjekter.
Boeing opplever store utfordringer i tre viktige forsvarsprosjekter: utskiftingen av Air Force One, trenerflyet T-7A Red Hawk og tankeren KC-46A Pegasus. Forsinkelsene har skapt tvil om selskapets evne til å levere på sentrale forsvarsforpliktelser, skriver Defence Blog.
Air Force One-prosjektet i motvind
Erstatningen for den aldrende Air Force One-flåten med to Boeing 747-8-fly er kraftig forsinket. Leveransen, som opprinnelig var planlagt til 2024, er nå utsatt til 2027 eller 2028 – med rapporter som antyder at det kan drøye helt til 2029 eller senere.
Boeing-sjef Dave Calhoun har innrømmet at kontrakten var “en svært spesiell risiko som Boeing trolig ikke burde ha tatt”. Selskapet dekker nå selv kostnadene for designendringer og forsinkelser, mens det amerikanske luftforsvaret må holde den 30 år gamle VC-25A-flåten i drift lenger enn planlagt.
Den tidligere presidenten Donald Trump kritiserte også Boeing i februar:
– Jeg er ikke fornøyd med Boeing… Vi ga dem denne kontrakten som en fastprisavtale, og det tar for lang tid.
Han antydet at han kunne vurdere andre alternativer hvis tidsplanen skled ytterligere. Det hvite hus har imidlertid avvist muligheten for å bytte til et utenlandsk fly og understreket at de vil presse Boeing til å levere.
Problemer med T-7A Red Hawk
Det nye treningsflyet for det amerikanske luftforsvaret, T-7A Red Hawk, har også støtt på problemer. Flyet skulle vært levert i 2023, men forventes nå ikke å nå operativ kapasitet før i 2028.
Testene avdekket alvorlige mangler som tvang Boeing og luftforsvaret til å redesigne deler av flyet. Spesielt viste det seg at T-7As utskytningssystem (katapultseter) kunne være farlig for piloter med visse kroppsstørrelser. Tester fra 2021 viste at enkelte piloter kunne risikere hjernerystelser, høye akselerasjonskrefter eller miste visiret på grunn av fallskjermens åpning.
Les også: US Air Force styrker sikringen av atomvåpen-missiler med nye helikoptre
Boeing klarte heller ikke å rette opp feilene raskt nok, ifølge forsvarsdepartementet, noe som førte til ytterligere forsinkelser. Forsyningsproblemer under pandemien forverret situasjonen, og mangel på viktige komponenter forsinket leveransen av testfly. Så langt har Boeing tapt rundt 1,3 milliarder dollar (ca. 14 milliarder NOK) på prosjektet.
KC-46 Pegasus: Et tankfly med problemer
KC-46A Pegasus, et tankfly for lufttankning, har hatt en rekke tekniske problemer. Flyet ble overlevert til det amerikanske luftforsvaret i januar 2019 – over to år forsinket.
En av de største utfordringene har vært Remote Vision System (RVS), som operatørene bruker til å styre drivstoffbommen. Den opprinnelige designen ga dårlig bildekvalitet i visse lysforhold og gjorde det vanskelig å unngå å skrape mottakerflyet. Luftforsvaret erklærte systemet utrygt for vanlig bruk, og Boeing måtte utvikle en ny versjon – RVS 2.0 – på egen regning. Denne skulle være klar i 2025, men er nå forsinket til minst 2026.
Et annet kritisk problem var selve bommen, som var for stiv til at lettere fly, som A-10 Thunderbolt, kunne motta drivstoff. En ny versjon av bommen med bedre fleksibilitet er planlagt å være operativ rundt regnskapsåret 2026.
Til tross for disse utfordringene har Boeing fortsatt leveransene av KC-46, og luftforsvaret har begynt å bruke dem i begrenset kapasitet. Likevel har forsinkelser og tekniske problemer ført til at selskapet har tapt rundt 7 milliarder dollar (ca. 75 milliarder NOK) på programmet.
Fastprisavtaler – en kostbar feil
Boeings problemer skyldes i stor grad aggressive fastprisavtaler, der selskapet påtok seg all risiko for utviklingskostnader. Dette har ført til store økonomiske tap, ettersom kompleksiteten i prosjektene ble undervurdert.
– Disse avtalene har blitt en advarselshistorie for Pentagon, sier tidligere forsvarsoffiser Steven Grundman.
Boeings ledelse har innrømmet at strategien var feilslått, og selskapet har sluttet å inngå fastprisavtaler for nye utviklingsprosjekter. Konsernet har også trukket seg fra enkelte konkurranser for å unngå ytterligere tap.
Mens Boeings kommersielle flyproduksjon er i ferd med å komme seg etter 737 MAX-krisen, sliter forsvarsdivisjonen fortsatt. Hvordan selskapet håndterer disse utfordringene i årene som kommer, vil være avgjørende for dets fremtid i forsvarsindustrien.
