Bitcoin har hatt en rask og sterk oppgang siden Presidentkandidat Donald Trump vant valget i USA. Men oppgangen skyldes veldig mye annet også.
I en tid preget av inflasjon, priser som bare går oppover og statlig gjeld som bare vokser og vokser i mange land, har interessen for Bitcoin økt i takt med disse utfordringene.
Det er ikke uten grunn at kursen virker eksplosiv og som en rakett når det går oppover, da Bitcoin er programmert til å bare ha 21 millioner enheter. Hver mynt har likevel tilhørende åtte desimaler etter sitt hele tall. Man trenger altså ikke kjøpe én hel Bitcoin til 1 millioner norske kroner nå, som enkelte kanskje tror, men kan altså kjøpe såkalte «satoshis», som er fraksjoner av én hel Bitcoin.
De fleste vil bare ha mulighet til å eie fraksjoner – spesielt i fremtiden. Men det betyr ikke at den ikke vil oppleve korreksjoner og kraftig fall heller. Bitcoin er likevel volatilt i det korte løp, og det kan være vanskelig for mange å «kjøpe på riktig tid».
Bitcoin baserer seg ideer om kryptografisk sikkerhet, da protokollen og kildekoden til kryptovalutaen er helt revolusjonerende. Det bygger faktisk på over 50 år med datavitenskapelig forskning innen en rekke diverse disipliner.
Bitcoin har eksistert i 15 år og har med tiden skapt store overskrifter i mediene, men hovedsakelig har disse oppslagene vært negative og spilt på frykt om at det «ikke er ekte penger» og mye annet. Dette har endret seg og selv store investeringsbanker og investeringsselskap både kjøper og tilbyr Bitcoin og Bitcoin-relaterte børsfond nå (slik som BlackRock og mange andre).
I dag er det nok mange som tenker på at hvorfor de ikke kjøpte Bitcoin når det kom. Men det har ligget en usikkerhet fra starten av, og det er naturlig at folk er skeptisk til nye ting. Spesielt innenfor alt som har teknologiske fremskritt å gjøre.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
