USAs finansminister Scott Bessent vil minst doble finansdepartementets tilbakekjøp av langsiktige statsobligasjoner. Investorer tviler på at tiltaket kan stanse renteoppgangen.
Det amerikanske finansdepartementet overrasket Wall Street onsdag med planer om å øke sine regelmessige kjøp av statsobligasjoner med løpetid på mellom ti og 30 år. Fra 9. september skal kjøpene økes fra 2 milliarder dollar til minst 4 milliarder dollar, skriver Financial Times.
Langsiktige amerikanske statsobligasjoner steg først kraftig etter kunngjøringen, og renten på 30-årige papirer falt fra nivået som få dager tidligere var det høyeste på 19 år. Men oppgangen i obligasjonsprisene ebbet raskt ut, og rentene steg igjen.
Bessent fremhevet torsdag på CNBC at departementet har en «stor verktøykasse» for å håndtere utviklingen i det amerikanske obligasjonsmarkedet.
– Bessent forstår problemet. Men å forstå problemet og å kunne gjøre noe vesentlig med det, er to forskjellige ting, sa Jim Caron, investeringsdirektør i Morgan Stanley Investment Management.
Han la til at finansdepartementet ikke kan kontrollere de langsiktige rentene.
Flere investorer er bekymret for USAs gjeldsbyrde på 40.000 milliarder dollar, vedvarende høy inflasjon og store teknologiselskapers låneopptak for å finansiere KI-satsing. Bessent har dermed havnet i konflikt med såkalte obligasjonsvoktere – investorer som reagerer på svakere offentlige finanser.
Charlie McElligott i Nomura sa at tilbakekjøpsplanen alene er som «en bandasje på et skuddsår», og at den ikke vil være nok til å roe markedskreftene.
Les også: Oljefondet og USAs lånefest: En risikabel avhengighet
Ordningen var opprinnelig laget for å lette handelen i eldre statsobligasjoner. Enkelte analytikere mener den brå utvidelsen også har svekket finansdepartementets troverdighet, fordi den kom to uker etter den kvartalsvise refinansieringskunngjøringen, da departementet normalt presenterer sin lånestrategi.
– Vi mener ikke det er å ta hardt i å si at dette bruddet i kommunikasjonsstrategien svekker den samlede troverdigheten til veiledningen deres, sa Thomas Simons, sjeføkonom for USA i Jefferies.
Investorer venter at departementet vil balansere de økte tilbakekjøpene av langsiktig gjeld med å utstede mer kortsiktig gjeld. Det vil gjøre departementet mer utsatt for svingninger i rentenivået. Bessent kritiserte i 2024 sin forgjenger Janet Yellen for en lignende strategi.
Bessent sa torsdag at rentene ikke gjenspeiler de underliggende forholdene, og viste til virkningene av krigen med Iran og «svært dårlig» likviditet i markedet for 30-årige statsobligasjoner. Han varslet et økt fokus på budsjettkonsolidering og sa at det er «svært gode muligheter» for at USAs budsjettunderskudd har nådd toppen.
Det partipolitisk uavhengige Congressional Budget Office anslår imidlertid et underskudd på 5,8 prosent i år, uendret fra 2025 og godt over Bessents mål om 3 prosent innen 2028.
Robert Tipp i PGIM mener samtidig at salget i obligasjonsmarkedet ville vært kraftigere uten Bessents tiltak.
– Det er en finger i dike, men vi lever i en verden med stigende renter, finanspolitisk sløsing og inflasjon over målet, sa han.
