Da motorveiene tok over trafikken, forsvant kundegrunnlaget for mange virksomheter langs Route 66. Bak veimyten ligger en historie om lokalsamfunn som ble satt på sidelinjen.
Kortversjonen
- Route 66 ble etablert i 1926 som en strategisk diagonal rute for å integrere det amerikanske kontinentet.
- Under depresjonen fungerte veien som en sentral fluktrute for titusenvis av ruinerte bønder mot vest.
- Etterkrigstiden bragte enorm vekst og bilturisme før den føderale staten vedtok veiens endelikt.
- Utbyggingen av det militært begrunnede Interstate-nettet i 1956 utraderte kundegrunnlaget for næringslivet langs veien.
- I dag lever de marginaliserte lokalsamfunnene videre på internasjonal turisme og nostalgisk historiefortelling.
Vi kjenner den fra sanger og filmer. Vi glemmer hva den opprinnelig var: et redskap for nasjonal integrasjon, besluttet i Washington. Veien brøt isolasjonen for åtte delstater, fraktet mennesker på flukt fra tørken og sikret forsyninger til krigsinnsatsen. Tretti år senere tok den føderale staten selv livet av den av forsvarshensyn.
En vei vedtatt av sentralmakten
I 1926 mangler USA et nasjonalt veinett. Landet har delstatsveier som stopper ved delstatsgrensene, veiforbindelser navngitt av private foreninger og en skilting som spriker. Den føderale veiloven fra 1921 innleder arbeidet med å nummerere et sammenhengende veinett. Route 66 opprettes offisielt 11. november 1926.
Traseen er like mye et politisk kompromiss som et teknisk valg. Mens de store øst–vest-forbindelsene knytter sammen storbyene ved kystene, går Route 66 fra Chicago diagonalt mot sørvest gjennom Missouri, Kansas, Oklahoma, Texas, New Mexico og Arizona, før den når Los Angeles og deretter Santa Monica. I Kansas omfatter traseen bare noen få kilometer. Etter justeringene i 1937 strekker veien seg over mer enn 3 600 kilometer, gjennom åtte delstater og tre tidssoner.
Valget av en diagonal trasé er ikke nøytralt. Veien gir forbindelse til fattige landdistrikter som ingen hovedvei langs kysten ville ha nådd. Den krysser dessuten kontinentet gjennom en sørlig korridor som er farbar om vinteren, når veiforbindelsene lenger nord er blokkert av snø. Cyrus Avery, en forretningsmann fra Tulsa, brukte all sin innflytelse for å få traseen lagt gjennom Oklahoma. Han lanserer senere betegnelsen Main Street of America – Amerikas hovedgate.
Les også: Den store depresjonen ble forlenget av offentlig inngripen 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
