Kinas overflødige produksjonskapasitet fortsetter å fortrenge vestlig industri. Mens USA forlengst har iverksatt nødvendige forsvarstiltak, ligger Europa som vanlig to skritt bak.
Med den mektige kinesiske staten i ryggen, kan håndplukkede kinesiske selskaper i prinsippet utkonkurrere hvilket som helst vestlig firma når det kommer til pris. De driver gjerne med dumping, så lenge det bidrar til å feie konkurrenter av banen. Dette er klart illustrert gjennom online markedsplassen Temu, som i visse tilfeller har gitt bort forbruksprodukter gratis (0€) for å underminere konkurrenter i det europeiske markedet.
Som et resultat av en svært aggressiv industriell politikk, har mye av verdens produksjonskapasitet hopet seg opp i Kina. Hele 33 % av verdens industrielle produksjon finner nå stedet i landet. Det begynte med forbruksvarer og produkter lavt nede i den økonomiske næringskjeden, men kinesiske firmaer har for lengst tvunget seg opp i hierarkiet i den globale verdikjeden. I disse dager kjemper de helt i toppen av pyramiden mot vestlige, japanske og sørkoreanske firmaer. Mye av denne produksjonen, spesielt den som er knyttet til høyteknologiske og strategiske viktige sektorer, er subsidiert på en eller annen måte.
Som USAs finansminister Janet Yellen tydelig sa under sitt nylige besøk i Beijing: «Oversvømmelse av markedet med billige kinesiske varer vil ikke bli tolerert.» Men USA har allerede innført forsvarsmekanismer mot kinesisk overproduksjon og dumping av varer på deres interne marked. Trumps mye utskjelte tariffer mot kinesiske industrivarer har bidratt til å beskytte deres interne industri mot statssubsidierte kinesiske importvarer. Denne politikken har også tverrpolitisk støtte i USA, noe som er en svært sjelden vare i disse dager. Ikke bare har Biden videreført Trumps politikk, men han også uttrykt et ønske om å øke disse tariffene fremover.
Som vanlig henger Europa etter når det kommer til å ivareta sine geopolitiske interesser vis-à-vis et stadig mer realpolitisk orientert Kina. Med få reelle tariffer å snakke om, forblir EUs indre marked i prinsippet vidåpent for statssubsidierte kinesiske industrivarer, som uthuler EUs egen industri. Selv om EU-kommisjonen nå har satt opp en arbeidsgruppe for å undersøke forholdene, går utviklingen i sneglefart. I mellomtiden fortsetter det økonomiske overfallet.
Les også: Elektrisk sjokk fra Kina: Nå kommer nådestøtet mot bilindustrien
Mye av grunnen for denne utviklingen kan forklares med at Beijing driver med rene splitt-og-hersk-taktikker innad i Europa for å opprettholde relativt ubegrenset tilgang til det interne markedet. De velger seg ut politikere som har økonomiske interesser i Kina og selskaper som de gir privilegert tilgang til sitt eget enorme marked, slik at disse kan fronte Beijings sak i Brüssel. Selv om problemet skjærer bredt og alle europeiske land er berørt på en eller annen måte, har Beijing korrekt identifisert Tyskland som Europas svake geopolitiske ledd.
Tyskland har en eksport-drevet økonomisk modell, hvor landet hovedsakelig selger etterspurte høykvalitetsindustrivarer i hopetall verden rundt. Hele landets økonomiske modell er derfor avhengig av godviljen til internasjonale kunder for å holde aktiviteten i gang. Kina, som et viktig marked og med store vekstmuligheter fremover, blir stadig viktigere for tyske bedrifter. Disse bedriftene har også låst opp milliarder av euro i investeringer i landet, som ikke lett lar seg likvideres. Beijing har for lengt identifisert denne avhengigheten og kynisk gitt Tyskland og tyske industrielle giganter privilegert tilgang til sitt enorme interne marked.
Tyske politikere er kjent for å tale Beijings sak, inkludert forbundskansler Olaf Scholz. I ukene før hans første besøk til Kina som kansler, i november 2022, gjennomførte han en avtale som ga den kinesiske shippinggiganten Cosco en eierandel i en av terminalene i havnen i Hamburg, Tysklands største. Han har også motstått press fra koalisjonspartnerne om å ta en beslutning om å fase Huawei ut av det tyske telenettet. Det kinesiske konsernet har en andel på 59 prosent av 5G-nettverket i Tyskland, et av de høyeste nivåene i Europa.
Videre er de store tyske firmaene – som Volkswagen, AUDI, Mercedes, BASF og Siemens – kjent for å drive lobbyvirksomhet i Brüssel på vegne av kinesiske forretningsinteresser og mot en mer konfronterende handelspolitikk vis-à-vis Kina. De setter derfor ofte kjepper i hjulene for å utforme en ordentlig samlet europeisk front mot Beijing for å få slutt på dette svært ubalanserte økonomiske forholdet som Europa har med Kina en gang for alle. Dette kommer med en svært høy pris.
Tyske politikere og industrialister bidrar i prinsippet direkte til å styrke en totalitær stat som for lengst har bevist at den ikke bare har verdier som er diametralt motsatte av europeiske, men også at den har ekspansjonistiske ambisjoner. De selger i prinsippet sjelen sin til den ny-imperialistisk kinesisk regjering, ikke helt ulikt måten de solgte seg til en annen ekspansjonistisk figur mye nærmere hjemme i midten av forrige århundre. Dette utgjør en stor realpolitisk trussel for oss alle og må ta slutt.
