28. mai, 2024

Den skjulte enigheten mellom Trump og Biden

Share

I skyggen av politisk rivalisering skjuler det seg en felles økonomisk filosofi. Biden og Trump viser uventet enighet om proteksjonisme.

I en kronikk av Alex Adkins, en konservativ amerikansk journalist,  publisert i National Interest, avdekkes det en overraskende felles holdning til proteksjonisme mellom President Joe Biden og tidligere president Donald Trump, til tross for deres mange politiske forskjeller.

I takt med at det amerikanske presidentvalget i 2024 nærmer seg, med Biden og Trump som sannsynlige kandidater, rettes fokuset mot deres politiske standpunkter på flere nøkkelområder som innvandring, helsevesen og utenrikspolitikk. Men det er et vesentlig politisk område hvor de to synes å finne felles grunn: økonomi og handelspolitikk.

Både Biden og Trump, skriver Adkins, har demonstrert en klar fiendtlighet mot USAs langvarige politikk for internasjonal frihandel. Denne politikken har tradisjonelt tillatt USA å selge det landet produserer med en konkurransefordel, samtidig som USA kan kjøpe varer som andre land kan produsere mer effektivt. Denne holdningen er i direkte kontrast til økonomers syn på frihandel som et vesentlig middel mot internasjonal konflikt og utnyttelse.

Under Trumps første periode som president, innførte han en toll på 300 milliarder dollar på kinesiske varer, en politikk som Biden-administrasjonen i stor grad har opprettholdt. Dette har, ifølge Adkins, blitt kritisert for å øke priser for amerikanske forbrukere og hindre innenlandsproduksjon av noen varer.

Les også: Halvledernes sentrale rolle i global geopolitikk 🔒

Videre har Bidens signaturprestasjoner, som Inflation Reduction Act (IRA) og CHIPS Act, vist seg til å sende milliarder av subsidier til allerede veletablerte selskaper og å være hindringer mot prinsippet om frihandel, med potensielle negative effekter for både den amerikanske økonomien og budsjettunderskuddet.

I tillegg nevner Adkins at Biden nylig har uttrykt motstand mot salget av U.S. Steel til japanske Nippon Steel, en avtale som ifølge eksperter ville vært gjensidig fordelaktig og styrket USA sin posisjon i Stillehavsregionen. Dette trinnet, samt Trumps løfte om å umiddelbart blokkere avtalen dersom han vinner valget, underbygger en økende beskyttelsespolitikk blant begge kandidatene.

På valgkampstien har Biden gjentatte ganger hevdet at hans kandidatur handler om å «beskytte USAs demokrati», men den virkelige utfordringen, ifølge Adkins, synes å være å være sikringen av en økonomi fri fra regjeringsinngrep. Til tross for at økonomiske indikatorer som Kinas nedgang og USAs vekst gir blandet inntrykk, peker ekspertanalyser mot en mulige økonomiske nedgangstider, drevet av lav forbrukertillit og høye priser.

Med kun 21 prosent av amerikanere som i 2022 så positivt på USAs frie markedssystem, er det ifølge Adkins stadig viktigere for velgerne å presse på for å få en slutt på destruktive proteksjonistiske politikker og isteden støtte opp om frihandel. Han argumenterer med at mye står på spill for USAs økonomiske framtid, og en felles forståelse for kapitalismens og frihandelspolitikkens betydning er avgjørende for å sikre USAs velstand.

Nyklassisk økonomi: Veikartet som sviktet

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.

Les mer

Siste nytt