Mens Kina sliter med økonomiske utfordringer og demografiske endringer, møter regjeringens forsøk på å heve pensjonsalderen kritikk fra en befolkning som allerede er bekymret for fremtidige pensjoner og jobbstabilitet.
Usikkerhet om ytterligere endringer og bekymringer over økonomien og arbeidsmarkedet øker misnøyen over beslutningen, skriver South China Morning Post.
Kinas beslutning om å heve pensjonsalderen, som i flere tiår har vært en av verdens laveste, virker å være upopulær blant arbeidere, selv om det ikke har utløst protester som i andre land med pensjonsreformer.
Landets øverste lovgivende organ godkjente på fredag en plan om å heve pensjonsalderen for menn fra 60 til 63 år. For kvinner i hvitsnippjobber vil alderen bli hevet fra 55 til 58 år, og for kvinner i blåsnippjobber fra 50 til 55 år.
Endringene trer i kraft 1. januar, og pensjonsalderen vil bli økt med ytterligere tre til fem år over de neste 15 årene. Denne usikkerheten skaper bekymring blant arbeidere, i tillegg til urettferdigheten i pensjonsordningene mellom offentlig og privat sektor, ifølge arbeidere som snakket med South China Morning Post. Beslutningen forsterker også engstelsen over den økonomiske utviklingen og et vanskelig arbeidsmarked, samt den bredere problematikken med Kinas raskt aldrende befolkning.
Les også: Advarsel: Skjebnetid for Kinas økonomi
Pensjonsreformen kan også skade Kommunistpartiets legitimitet, ifølge Alfred Wu, førsteamanuensis ved Lee Kuan Yew School of Public Policy ved National University of Singapore.
– De siste årene har regjeringens legitimitet i stor grad vært basert på inntektsvekst… Det er nå tydelig at denne legitimiteten ikke lenger er like sterk, sa Wu.
Han hevder Beijing har mistet en «gyllen mulighet» til å gjennomføre pensjonsendringer før pandemien, da «jobbmulighetene var mange, økonomien var på vei oppover, og alle var fornøyde.»
Nå er det «ingen bedre anledning», sa han, gitt det raskt aldrende samfunnet og det økende presset på systemet, som arbeidere må bidra til for å få pensjon når de går av med pensjon.
Beijing har vurdert pensjonsreformer i flere tiår, og lovgiverne godkjente forslaget etter fire dagers overveielser. Det ble ikke gjennomført noen offentlig høring.
De som er født etter 1980-tallet ser ut til å være mest frustrert over endringen, siden de vil føle dens fulle virkning.
En 26 år gammel markedsfører i Beijing, som ba om å bli identifisert kun med sitt etternavn Zhao, var «sterkt imot» tiltaket.
Zhao sa at en forsinkelse i pensjoneringen vil gjøre at unge mennesker mistrives på jobb og avskrekke dem fra å søke arbeid, og at det ikke vil hjelpe den skrantende økonomien.
– Det som må løses nå er å skape flere jobber for unge mennesker, i stedet for å la eldre tjenestemenn nyte ti ekstra år med makt og trygge jobber, sa hun.
Nyheten var også vanskelig å akseptere for Clytie Chen, 26, som mistet jobben i en bilprodusent i juli og bestemte seg for å flytte tilbake til hjembyen Nanjing.
– Hvem vet om jeg mister jobben igjen når jeg er 35, sa Chen og ta til:
– Og når jeg er i ferd med å pensjonere meg ved 60, kan de snu og fortelle meg at jeg bare kan pensjonere meg ved 65 eller 70. Jeg vet ikke når jeg vil kunne pensjonere meg.
Arbeidere må bidra til pensjonsfondet i 20 år før de kan få tilgang til det under den nye politikken.
Myndighetene var sannsynligvis klar over at tiltaket ville være upopulært i forkant av kunngjøringen og var på «høy beredskap» for sosial uro, ifølge en politisk forsker i Beijing som ønsket å være anonym på grunn av sakens følsomhet.
– Så å si alle lider alle under denne utsettelsen, og ingen er fornøyde. Hvis denne følelsen ikke håndteres godt, kan det få uforutsigbare konsekvenser. Selv i Putins Russland utløste pensjonskutt sjeldne protester, sa han og la til:
– Men jeg tror ikke det vil være noe lignende i Kina – propaganda og sikkerhetsstyrkene er satt i gang for å forklare nødvendigheten av politikken, sensurere innvendinger og hindre enhver ustabilitet.
