Den sterke etterspørselen etter brikker til kunstig intelligens bidrar til mangel på minnebrikker og høyere priser på alt fra mobiltelefoner og PC-er til spillkonsoller.
Kortversjonen
- Kraftig vekst i kunstig intelligens skaper global mangel på minnebrikker og presser opp prisene på forbrukerelektronikk.
- Brikkeprodusenter prioriterer avanserte KI-komponenter, noe som har ført til en femdobling av DRam-prisene det siste året.
- Spillbransjen rammes hardt av økte komponentkostnader, noe som tvinger produsenter til å heve prisene på konsoller.
- Nokia og andre aktører advarer om at forsyningskrisen og de høye prisene kan vedvare fram mot 2027.
Produsenter og forhandlere øker allerede prisene med opptil 20 prosent, ifølge analyseselskapet International Data Corporation. Analytikere venter at presset kan vare i flere år, skriver Financial Times.
Etter flere tiår med stadig kraftigere og billigere elektronikk, er utviklingen nå i ferd med å snu, sier Harvir Dhillon, sjeføkonom i British Retail Consortium. Investeringene i kunstig intelligens har drevet opp kostnadene på minnebrikker og andre komponenter.
Mangelen gjelder blant annet DRam-brikker, som brukes i smarttelefoner, PC-er og spillkonsoller. Store teknologiselskapers etterspørsel etter slike brikker har ifølge analytikere skapt alvorlig knapphet for produsenter og forhandlere. Prisene på DRam har femdoblet seg det siste året, ifølge Counterpoint Research.
Produsentene prioriterer KI-brikker
Brikkeprodusentene har stanset eller redusert produksjonen av rimeligere brikker til forbrukerelektronikk for å prioritere minnebrikker med høy båndbredde, som brukes i KI-systemer. Også grafikkprosessorer og sentralprosessorer er blitt vanskeligere å få tak i.
– Bokstavelig talt alt i markedet for forbrukerelektronikk er berørt av mangelen, sier MS Hwang, analysesjef i Counterpoint.
Apple satte i juni opp prisene på enkelte bærbare PC-er og nettbrett med opptil 300 dollar for de dyreste modellene. Selskapet har samtidig varslet svakere salgsvekst som følge av begrenset tilgang på minnebrikker og andre komponenter.
Hwang sier at prisen på DRam-minnet som brukes i smarttelefoner, har økt med 250 dollar det siste året. Han venter at kostnaden vil bli sendt videre til kundene i form av dyrere mobiltelefoner utover høsten.
Les også: Europas grønne paradoks: Når elektrifisering blir geopolitisk avhengighet 🔒
Spillkonsoller særlig utsatt
Spillbransjen er blant sektorene som er hardest rammet. Konsollprodusenter selger ofte maskinvaren med tap og henter inntektene fra spill og abonnementer, noe som gjør det vanskeligere å absorbere økte komponentkostnader.
Microsoft, Sony og Nintendo har de siste månedene satt opp prisene med så mye som 150 dollar for én konsoll. Nintendo opplyste i mai om uventede kostnader på 100 milliarder yen, tilsvarende om lag 30 prosent av selskapets årlige driftsresultat, og viste til stigende komponentkostnader, særlig minne.
Valve har redusert produksjonen av den håndholdte spillmaskinen Steam Deck og økt prisen på en ny konsoll for å dekke høyere brikkekostnader. Dersom Sony eller Microsoft lanserer en konsoll til 1000 dollar eller mer, kan salgsvolumet falle med opptil 43 prosent over fem år, ifølge Ampere Analysis.
– Konsollprodusentene vil bli tvunget til å fornye seg for å komme på markedet med en lavere pris, sier Piers Harding-Rolls, spillanalysesjef i Ampere Analysis.
Venter mangel til 2027
Nokia redesigner enkelte produkter for å redusere minnebehovet, opplyser konsernsjef Justin Hotard. Han sier mangelen påvirker selskapets utstyr for mobilnett, bredbånd og internettruting, og venter at den vil vare til 2027.
– Dette er den nye normalen framover i overskuelig framtid, sier Hotard.
Bransjen bygger nye fabrikker for å møte etterspørselen, men det tar lang tid. – Dette er ikke som å slå på en bryter og plutselig få brikker ut av produksjonslinjen, sier John Neuffer, leder i Semiconductor Industry Association.
Dhillon sier salget av datamaskiner og telekommunikasjonsprodukter økte med rundt 40 prosent i tremånedersperioden fram til juni, sammenlignet med samme periode året før. Han mener det delvis skyldes forbrukere som forsøker å kjøpe før prisene stiger ytterligere.
