Siden slutten av 2010-årene har Kina vært den største investoren i verden når det gjelder kunstig intelligens (KI). Men ankomsten av ChatGPT ser ut til å demonstrere at den amerikanske IT-sektoren fortsatt har et forsprang på dette området. Både aktørene i Silicon Valley og den amerikanske regjeringen ser tydelig den kinesiske trusselen. I likhet med internett på 1990-tallet, er kunstig intelligens i ferd med å bli en essensiell faktor for hegemoni eller «Soft Power»?
Etter sammenbruddet av Sovjetunionen forsto USA at en stor del av deres hegemoni måtte hvile på uavhengige amerikanske sivile aktører, og ikke lenger bare på militær overlegenhet. Slik kunne GPS, en militær teknologi, bli et innflytelsesverktøy ved å gjøre det tilgjengelig for sivilt bruk; Internett ble også utviklet for å sikre veksten av den nye amerikanske teknologisektoren. Dette førte til fremveksten av GAFAM (Google, Apple, Facebook, Amazon, Microsoft), som raskt ble sett på som et essensielt element i amerikansk hegemoni, selv om de var uavhengige aktører. Likevel, som Edward Snowden har vist, er disse selskapene avhengige av beskyttelsen som den amerikanske regjeringen kan gi dem i forhandlinger med andre land (spesielt med tanke på lovgivningsmessige aspekter). De er derfor villige til å samarbeide med militære organer som NSA, den amerikanske digitale etterretningsorganisasjonen.
Les også: Kina sikter mot lederskap i kunstig intelligens
Kina kompenserer for sitt teknologiske etterslep
På 1990-tallet hadde Kina, som var i full utvikling, et betydelig teknologisk etterslep som først ble innhentet på 2010-årene. Ved å spille på sine lokale særegenheter, klarte Kina å tillate fremveksten av sine egne aktører som først og fremst fokuserte lokalt. Med tanke på at Russland hadde arvet en relevant og effektiv IT-sektor fra Sovjetunionen, forsto Kina raskt den strategiske betydningen av denne sektoren. Sterkt traumatisert av den utenlandske hegemonien de hadde opplevd frem til 1945, ønsket kineserne, som Xi Jinping senere ville uttrykke, å etablere sin kybersuverenitet. I dag håper Xi at Kina vil bli en leder innen KI innen 2030. I 2019 ble 60% av verdens investeringer på dette området gjort av kinesiske organisasjoner. I dag har Kina en sterkt utviklet IT-sektor som tilsvarer GAFAM: BATX (Baidu, Alibaba, Tencent, Xiaomi) som gir dem teknologisk autonomi som EU ikke har. Likevel, som de restriktive tiltakene mot Huawei i 2019 viste (da det ble nektet å bruke Android som operativsystem for sine mobiltelefoner), nyter de ikke fullstendig uavhengighet fra amerikanske aktører. De jobber derfor med å utvikle sine egne operativsystemer som OpenKylin for datamaskiner og HarmonyOS NEXT for Huawei-smarttelefoner. På området for mikroprosessorer gjør Kina betydelige investeringer for å eliminere all avhengighet fra vestlige firmaer. Paradoksalt nok oppmuntrer USAs restriktive politikk Kina til å etablere sine egne teknologiske baser, og glemmer lærdommene fra sanksjonene mot Russland i 2014 som gjorde at Russland kunne etablere en effektiv landbruksindustri.
I januar i år begrenset ASML, som produserer maskiner for å lage mikroprosessorer, sin eksport til Kina, noe som har negative konsekvenser på kort sikt for landet. Det er imidlertid ingenting som beviser at dette ikke vil føre til etableringen av en kraftig kinesisk industri for maskiner for produksjon av mikroprosessorer på lang sikt. Teknisk sett er generativ KI som ChatGPT en utvidelse av et økosystem bestående av kommunikasjonssystemer og en mengde servere. Som toppen av et isfjell kan den bare fungere med svært tunge arkitekturer laget av gigantiske datamaskinnettverk. I dag er det bare Kina og USA som har tilstrekkelige sky-systemer. Europeiske operatører som Mistral AI er derfor avhengige av den amerikanske skyen.
Samle inn data om sin befolkning
Til denne hegemoniske faktoren kommer et annet kriterium, nemlig innflytelsen utøvd på egen befolkning, og utfordringene knyttet til å samle inn og behandle så mye informasjon som mulig for å optimalisere sosiale interaksjoner. Dette utgjør grunnlaget for opprettholdelsen av ethvert diktatorisk system, som aldri må undervurdere innbyggernes handlingskapasitet, som E. Mérieau har vist i sin bok om diktaturer.
I dag fortsetter USA å nyte godt av sin IT-overlegenhet, gjennom lederskapet innen generativ KI. Som med tidligere teknologier, lar dette dem føre en informasjonskrig samtidig som de fremmer sitt egen verdenssyn. Overfor denne trusselen prøver Kina å beskytte seg mot denne innflytelsen ved å utvikle KI-retningslinjer i samarbeid med internasjonale organer for å blokkere eller bremse denne amerikanske dominansen. Likevel er Kina svært bevisst på nødvendigheten av å utvikle sine egne generative KI-tjenester. For en stormakt er de funksjonelle fordelene mange: Det gjør det mulig å overvåke individer, sette opp et diskret propagandasystem, drive med industriell spionasje ved å samle inn brukerdata og pålegge interoperabilitetsstandarder for å distribuere egne programvare i tredjeland. Kina er derfor villig til å gjøre de nødvendige investeringene for å motvirke amerikansk hegemoni på dette området. Dermed viderefører de sin tidligere strategi anvendt i elbilsektoren.
Les også: Kunstig intelligens og kvinner i fokus under Nato-toppmøtet
ChatGPT kan ikke erobre Kina
ChatGPT tilbyr et uttrykk og et verdenssyn som er dypt anglosaksisk: Mens en tysker kan bruke det til å skrive et forretningsbrev, er det ikke tilfelle for en japaner. Den skapte meldingen vil mangle japanske uttrykk som viser hensyn og respekt fra forfatteren overfor mottakeren. Denne spesialiseringen i uttrykk og semantikk skyldes at OpenAI brukte enorme datasamlinger fra web-scraping-operasjoner utført av AWS (Amazon Web Services) på internett, som hovedsakelig inneholdt anglosaksisk innhold. Man forstår hvorfor OpenAI åpnet en filial i Japan i april 2024 for å trene ChatGPT til asiatisk kultur. Microsoft, nå en essensiell aktør i OpenAI, har bestemt seg for å støtte denne operasjonen med en investering på 2,9 milliarder euro.
Beskytte seg mot utenlandsk innflytelse
Mens Kina kan beskytte sin befolkning mot amerikansk innflytelse ved å forby bruk av ChatGPT, kan spørsmålet stilles annerledes for naboene, som kan ha nytte av å unngå denne anglosaksiske innflytelsen ved å lage en generativ KI med asiatisk filosofi. For Japan, til tross for sine sterke kommersielle forbindelser og avhengighet av Kina på noen industrielle aspekter, er en naturlig alliert av USA. Det er annerledes for Sør-Korea, Taiwan, Singapore og Vietnam, land som er svært strategiske for Kina og som USA kan bruke for å skape en barriere mot Kina. Disse landene, som har sterke kommersielle forbindelser med Kina, kan gradvis integrere kinesiske teknologiske løsninger.
Men Kina, bevisst om sin svakhet overfor GAFAM, prøver også å samarbeide med andre land, som EU. Kina har således kontaktet Frankrike for å etablere et partnerskap for sin Channel AI, som vil være en form for «elektronisk silkevei». Ved å oppmuntre til bruk av kinesiske teknologiske verktøy, kan Kina under påskudd av å opprette Joint Ventures og dermed felles investeringer, ta eierandeler i europeiske teknologiselskaper: Europa har allerede vist sin evne til å skape sine egne avhengigheter, ved å subsidiere avkarbonisering gjennom import av kinesiske produkter. Dessuten forstår Kina EUs ønske om å etablere reguleringer for KI, og er også villig til å samordne seg så lenge de ikke blokkerer utviklingen av sin egen IT-sektor. I bunn og grunn kan europeiske reguleringer fungere som en prosedyrestandard for samsvar, og kan gjøre det legitimt å ta i bruk kinesiske teknologier, da disse vil vise respekt for normer og regler, i motsetning til noen amerikanske selskaper. Kina kan dermed «spille med» på europeiske grunnleggende rettigheter, i hvert fall når det gjelder de europeiske versjonene av sine plattformer. Digitalisering er en av de sektorene hvor samsvar for å oppnå en «CE»-merking er mye mindre kostbart enn å endre infrastrukturen i en hel bransje; til slutt handler det bare om kode…
Sammenlignet med GAFAM, vil OpenAI være spesielt motvillig til enhver forespørsel om åpenhet fra en europeisk organisasjon. For eksempel vet vi at brudd på personvern og opphavsrett allerede er begått av disse amerikanske aktørene. Overfor denne formen for «juridisk gjeld» i USA, nyter Kina godt av integriteten til en nykommer. Parallelt kan dette diktaturet, paradoksalt nok, støtte seg på en form for teknologisk respekt for menneskerettighetene som de vil forplikte seg til å overholde for å hindre utviklingen av amerikansk generativ KI. Kunnskapen om den overvåkningen de utøver over sin befolkning ved hjelp av nye teknologier, kan bare overraske oss.
Dette innlegget ble først publisert i Revue Conflits. Det har blitt oversatt fra fransk.
Mellom makt og muligheter: Europas jakt på strategisk autonomi 🔒
