Europeiske ledere nærmer seg en avtale som kan gjøre den spanske økonomen Pablo Hernández de Cos til ny president i Den europeiske sentralbanken (ECB). En uformell fransk-tysk pakke skal også fordele to andre sentrale stillinger i banken.
Frankrike og Tyskland ventes å støtte Hernández de Cos’ kandidatur, ifølge EU-diplomater og en høytstående tysk tjenestemann. Til gjengjeld kan Tyskland få posten som sjeføkonom, som regnes som ECBs nest mektigste jobb, mens Frankrike får en plass i direksjonen med ansvar for markedsoperasjoner, skriver Wall Street Journal.
Hernández de Cos, 55, vil i så fall overta etter Christine Lagarde, som går av 7. februar. Lagarde har selv sagt at hun ønsker større frihet til å uttale seg om andre temaer enn pengepolitikk.
Spanjolen har tilbrakt mesteparten av karrieren i sentralbanker. Han har vært sentralbanksjef i Spania og leder nå Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS), som ofte omtales som sentralbankenes sentralbank. Han vil bli den første spanjolen som leder ECB.
Avtalen er imidlertid ikke på plass. Tyskland har ikke offentlig sagt hvem landet støtter som ny ECB-president, og den ventede ordningen kan fortsatt falle sammen.
Tyskland opplyste tirsdag at landet vil foreslå Markus Brunnermeier, økonomiprofessor ved Princeton-universitetet, som sjeføkonom. Ifølge den tyske tjenestemannen avsluttet det en dragkamp mellom forbundskansler Friedrich Merz, som hadde valgt Brunnermeier, og finansminister Lars Klingbeil, som foretrakk en annen kandidat. Merz’ regjering ventes å formelt slutte seg til forslaget onsdag.
Les også: Rykter om en fransk gjeldskrise 🔒
Valget av ECB-president er alltid politisk, men prosessen er ifølge The Wall Street Journal blitt ytterligere komplisert av intern uenighet i Berlin og økende bekymring for fransk gjeld. Uro i det franske obligasjonsmarkedet har utløst spørsmål om ECB kan stå overfor en konflikt med eurosonens nest største økonomi.
En EU-diplomat sier at en spansk president og en fransk ansvarlig for markedsoperasjoner vil være en gevinst for Paris. Hernández de Cos blir sett på som mer tilbøyelig til en mindre stram linje enn rivalen Klaas Knot, tidligere sentralbanksjef i Nederland, og som mer tilbøyelig til å vise romslighet overfor gjeldstyngede land.
Hernández de Cos har ikke direkte sagt hvordan han vil håndtere en eventuell gjeldskrise i eurosonen. Han har likevel advart mot risikoen ved økende gjeld. I en tale i oktober sa han at sentralbanker bør gripe inn dersom kriser i obligasjonsmarkedet truer den finansielle stabiliteten.
– Budsjettdisiplin er en helt sentral forutsetning, sa han samtidig.
Landene har frist til onsdag kveld med å nominere kandidater til stillingene som sjeføkonom og ansvarlig for markedsoperasjoner. EU-lederne ventes å diskutere pakken på et toppmøte i Brussel neste uke.
Deretter må Det europeiske råd innhente uttalelser fra Europaparlamentet og ECBs styringsråd før utnevnelsene kan godkjennes formelt. En endelig beslutning i desember er mulig, ifølge en EU-tjenestemann, men avhenger av hvor raskt konsultasjonene går.












