Frankrike har offentlig anklaget Iran for dataangrepet mot kjølesystemene i nær 700 supermarkeder og innkjøpssentre. Nå vurderer Paris mulige mottiltak, men et militært svar synes å være utelukket.
Kortversjonen
- Frankrike anklager Iran for et alvorlig dataangrep mot kjøleanlegg i hundrevis av supermarkeder.
- Paris vurderer nå mottiltak som sanksjoner og digitale aksjoner, mens militære svar er utelukket.
- Å peke ut Iran innebærer en eskaleringrisiko, og eksperter advarer mot at slike anklager kan bli rutine.
Utenriksminister Jean-Noël Barrot sa 9. november at «Frankrike utelukker ingenting». Uttalelsen holdt bevisst mulighetene åpne etter at angrepet rammet hele kjølekjeden ved en lang rekke virksomheter, også utenfor Frankrike, skriver Le Monde.
Å navngi Iran og opprette etterforskning var nødvendige første skritt før Frankrike kan vurdere mottiltak, skriver Le Monde. Saken er lagt til domstolen Tribunal judiciaire de Paris, som har særskilt ansvar for saker om utenlandsk innblanding.
Kan svare i cyberdomenet
Angrepet mot sivil infrastruktur anses etter folkeretten og fransk doktrine som en internasjonalt rettsstridig handling: en alvorlig krenkelse av fransk suverenitet, men under terskelen for væpnet konflikt.
Selv om mange virksomheter ble rammet og det oppsto flere branner, førte angrepet verken til dødsfall eller generell lammelse av staten. Det oppfyller derfor ikke vilkårene for selvforsvar i folkerettslig forstand, som kunne ha åpnet for synlige militære tiltak.
Frankrike kan derimot vurdere digitale mottiltak mot servere knyttet til Revolusjonsgarden eller dens Shahid Kaveh-enhet, som er anklaget for å ha gjennomført angrepet. Slike tiltak skal i utgangspunktet ikke rettes mot iranske sivile nettverk.
Les også: Egypt i skvis mellom USA, Kina og Iran 🔒
Paris kan også svare utenfor cyberdomenet, blant annet med sanksjoner. Barrot ba om dette i Brussel 16. november, da han opplyste at angrepet hadde berørt rundt 15 land.
Frykter opptrapping
Å offentlig peke ut Iran innebærer samtidig en risiko for eskalering. Iran har tidligere svart på press eller sabotasje med fysiske handlinger, blant annet droneangrep mot oljetankere i Hormuzstredet og beslag av skip, ifølge Le Monde.
11. november sa Mohsen Rezaei, sekretær i Irans øverste nasjonale sikkerhetsråd, at Teheran ville angripe amerikanske baser i Europa dersom amerikanske fly tok av fra dem for å angripe iransk territorium. Beredskapen er fortsatt høy for franske styrker som beskytter luftrommet over De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia.
Press fra allierte
Frankrike har likevel valgt en linje som ligger nærmere praksisen til blant andre Five Eyes-landene – USA, Storbritannia, Canada, Australia og New Zealand. Alliansen offentliggjør jevnlig motstanderes framgangsmåter, deler bilder og forfølger saker rettslig, ofte med dommer in absentia.
Julien Nocetti ved Institut Français des Relations Internationales mener Frankrike over flere år har vært utsatt for et «vennlig press» om å tilpasse seg alliertes metoder. Samtidig advarer han mot at offentlige anklager kan miste virkningen dersom de blir rutine.
– Det er alltid en risiko for at det blir rutine og etter en stund ikke lenger har noen effekt på aktøren som pekes ut, sier Nocetti.












