Valget av FNs nye generalsekretær: Lana Nusseibeh, outsideren fra Abu Dhabi

Share

Den 21. oktober lanserte De forente arabiske emirater et av sine mest ambisiøse diplomatiske fremstøt: å fremme 48 år gamle Lana Nusseibeh som kandidat til å etterfølge António Guterres som FNs generalsekretær. Etter åtte resultatløse valgrunder stiller den emiratiske diplomaten med en av kandidatenes mest allsidige bakgrunner. Hun har støtte fra et land som har gjort mekling mellom Moskva og Kyiv til et maktmiddel.

Kortversjonen

  • De forente arabiske emirater lanserte 21. oktober Lana Nusseibeh som kandidat til å etterfølge António Guterres som FNs generalsekretær.
  • Valgprosessen har kjørt seg fast ettersom de tre eksisterende favorittene har møtt motstand og veto-trusler fra sentrale medlemsland.
  • Nusseibeh fremheves som en sterk utfordrer med lang FN-erfaring, bred støtte fra Gulfrådet og bakgrunn fra vellykket internasjonal mekling.
  • Dersom hun velges, vil hun bli den første kvinnen og den første representanten fra Golfregionen som leder verdensorganisasjonen.

Den 23. januar lot Mohammed bin Zayed seg fotografere i presidentpalasset i Abu Dhabi sammen med Jared Kushner, den ukrainske forhandleren Rustem Umerov og den russiske utsendingen Igor Kostjukov. Russere, ukrainere og amerikanere møttes endelig til trepartssamtaler, på et sted alle kunne godta. Ti måneder senere fremmer De forente arabiske emirater diplomaten som personifiserer denne tilnærmingen, som kandidat til FNs øverste verv. Lana Nusseibeh, 48 år, har siden 21. oktober vært kandidat til å etterfølge António Guterres.

Et valg som har kjørt seg fast

Hun går inn i en valgprosess som har kjørt seg fast. For å vinne trenger en kandidat ni av femten stemmer i Sikkerhetsrådet og må unngå veto fra samtlige fem faste medlemmer. Under den veiledende avstemningen 16. oktober ble det for første gang brukt stemmesedler som skilte de faste medlemmenes stemmer fra de øvriges. Hver av de tre favorittene fikk da negative stemmer fra to faste medlemmer. I 2016 var seks runder nok til å utpeke Guterres. Denne gangen ble den åttende runden holdt 5. november, fortsatt uten resultat. Alle favorittene har svakheter som flere måneders valgkamp ikke har klart å oppveie.

Les også: Finlands president ønsker å kaste Russland ut av FN-sikkerhetsråd

Tre favoritter, tre svakheter

Rebeca Grynspan fra Costa Rica har fått flest stemmer siden i sommer. Hun er 70 år og har bygget sin karriere innen utviklingsøkonomi, først i FNs utviklingsprogram (UNDP) og deretter som leder for FNs konferanse for handel og utvikling (UNCTAD). Bakgrunnen hennes ligger dermed langt fra krigsspørsmålene som opptar Sikkerhetsrådet. Amerikansk presse har gjengitt rykter om at Moskva eller Beijing vil blokkere henne. Selv har hun erkjent at hun «ikke ville bli overrasket» om hun ble møtt med et veto.

Argentineren Rafael Grossi, som lenge ble regnet som favoritt, har mistet fremdrift i valgkampen. Han nekter å tre til side som leder for Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) mens han kjemper om vervet, til tross for medlemslandenes forsøk på å begrense interessekonflikter. Iran har offentlig erklært ham uegnet til stillingen. Hans fremste støttespiller, Javier Milei, er mer en belastning enn en hjelp: Regjeringen hans har trukket Argentina ut av Verdens helseorganisasjon (WHO). At Buenos Aires på nytt har tatt opp spørsmålet om Falklandsøyene, vekker dessuten misnøye i London, som har vetorett.

Les også: Nytt navn i kampen om FN-topposten

Carolyn Rodrigues-Birkett fra Guyana tok kortvarig ledelsen i august. Deretter meldte The New York Times at Trump-administrasjonen motsatte seg kandidaturet hennes, blant annet fordi hun har omtalt Israels handlinger i Gaza som folkemord. Guyanas president Irfaan Ali avviser at det foreligger noe formelt veto.

Den mest allsidige bakgrunnen

Bredt oversiktsfoto av en fullsatt konferansesal i Conference Room 4 ved FN-hovedkvarteret i New York, med delegater ved lange bord og skjermer ved talerstolen.
Arkivfoto fra en konferansesesjon i Conference Room 4 ved FN-hovedkvarteret i New York. Bildet illustrerer FN-miljøet rundt valget av ny generalsekretær, 10. februar 2025. Foto: Abbas Firthous / Wikimedia Commons (CC BY 4.0).

Lana Nusseibeh utfordrer disse kandidatene med en av de mest allsidige bakgrunnene i feltet. Hun har en grad i historie fra Cambridge og en mastergrad fra SOAS i London, og snakker arabisk, engelsk, fransk og hebraisk. Hun innledet karrieren i UNESCO i Paris. I 2009 opprettet hun avdelingen for politisk planlegging i Emiratenes utenriksdepartement og ble avdelingens første direktør, før hun ble utnevnt til spesialutsending for Afghanistan og Pakistan. I 2013 ble hun den første kvinnen som representerte Emiratene i FN. Hun ble sittende frem til 2024, lenger enn noen av sine forgjengere.

Årene i New York gjorde henne til en innflytelsesrik stemme i FN-hovedkvarteret. Hun har ledet styret i UN Women, ble valgt til visepresident i Generalforsamlingen i 2017 og var fra 2017 til 2019 medleder for forhandlingene om reform av Sikkerhetsrådet – en av organisasjonens mest fastlåste saker. Da Emiratene satt i Sikkerhetsrådet i 2022 og 2023, var hun en pådriver for resolusjon 2720 om nødhjelpsleveranser til Gaza. Hennes egyptiske kollega Osama Abdel Khalek berømmer Emiratenes «talentfulle representant», og palestineren Riyad Mansour overrakte henne utmerkelsen Palestinas skjold da hun fratrådte. Etter at hun vendte tilbake til Abu Dhabi, ble hun forfremmet til statsråd i september 2025. De seks monarkiene i Gulfrådet støtter nå kandidaturet hennes.

Les også: Emiratene: mikrostaten som ble en global makroaktør 🔒

Abu Dhabis diplomatiske kapital

Hjemlandets diplomatiske tyngde styrker kandidaturet ytterligere. Siden krigen begynte, har Emiratene gjennomført 27 meklingsrunder mellom Moskva og Kyiv. Den siste fant sted 23. oktober, to dager etter at kandidaturet hennes ble kunngjort. Til sammen er 8 537 fanger blitt utvekslet takket være Abu Dhabis innsats. En kandidat med bakgrunn i dette diplomatiet har mindre grunn enn andre til å frykte et russisk, kinesisk eller amerikansk veto.

En kandidat med bakgrunn i dette diplomatiet har mindre grunn enn andre til å frykte et russisk, kinesisk eller amerikansk veto.

Hun ville også bli den første kvinnen til å lede FN i organisasjonens åttiårige historie, den andre araberen etter Boutros Boutros-Ghali og den første fra Golfen. Hennes eneste svakhet, og den er relativ, er prinsippet om regional rotasjon: Etter dette prinsippet står Latin-Amerika for tur. Men dette er en sedvane, ingen skriftlig regel. USAs FN-ambassadør Mike Waltz har varslet at Washington ikke anser seg bundet av den. I den første veiledende avstemningen hun deltok i, 30. oktober, fikk hun sju positive stemmer – bare ni dager etter at hun meldte seg som kandidat. Guterres’ etterfølger skal tiltre 1. januar 2027.

For Frankrike er dette det mest strategiske kandidaturet, sett i lys av vennskapsbåndene mellom landet og Emiratene.

Hun ville bli den første kvinnen til å lede FN i organisasjonens åttiårige historie, den andre araberen etter Boutros Boutros-Ghali og den første fra Golfen.

De forente arabiske emirater: Når tillit blir en strategisk kapital

Notification

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss, abonner eller doner.

Revue Conflits
Revue Conflitshttps://www.revueconflits.com/
Grunnlagt i 2014, har Conflits blitt det ledende fransktalende geopolitiske tidsskriftet som samler forfattere fra skolen for den realistiske og pragmatiske geopolitiske skole.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss abonnér eller donér!

Les mer

Siste nytt