Avigdor Lieberman kan bli avgjørende for om Gadi Eisenkot klarer å danne regjering i Israel. Samtidig spekuleres det i om den erfarne politikeren selv har statsministerambisjoner.
Lieberman har åpnet for forhandlinger med de to ultraortodokse partiene Shas og United Torah Judaism, som til sammen har 13 plasser i Knesset. Det kan gi et løft til Eisenkot, som har fått oppdraget med å forsøke å danne regjering, men også gi Lieberman en sterkere posisjon i forhandlingene, skriver Le Monde.
– Den nåværende situasjonen krever tøffe beslutninger og smertefulle kompromisser, skrev Lieberman på X 6. november.
Den tidligere Netanyahu-allierte har samtidig avvist å støtte en mindretallsregjering som er avhengig av de arabiske partiene. De har 19 av de 120 plassene i Knesset og kan få en avgjørende rolle i regjeringsforhandlingene.
Uenighet med Eisenkot
Liebermans parti Yisrael Beiteinu har sju representanter. Eisenkots blokk har 48 plasser, og Lieberman kan dermed enten bidra til å bane vei for Eisenkot som statsminister eller gjøre det vanskeligere for ham å få flertall.
Begge tilhører leiren som ønsker å erstatte Benjamin Netanyahus regjering, men de har også stått mot hverandre. I oktober omtalte Lieberman Eisenkot som «Gantz 2.0» og anklaget ham for å ville regjere sammen med Netanyahu, slik Benny Gantz gjorde i 2020.
Da Eisenkot fikk mandatet til å danne regjering 8. november, advarte han mot dem som ville «sabotere forhandlingene for å tjene sine egne personlige ambisjoner». Ifølge Le Monde har personer rundt Eisenkot mistenkt Lieberman for å forsøke å forsinke eller stanse forhandlingene for selv å kunne samle et flertall.
Les også: USA megler mellom Israel og Tyrkia i nytt maktspill 🔒
Lieberman har ikke lagt skjul på statsministerambisjonene. I mai sa han at målene hans var å «erstatte 7. oktober-regjeringen» og å «bli statsminister». Han skal likevel ha sagt til Eisenkot: – Du blir statsminister. Jeg søker ikke den posten for meg selv.
Fra Likud til egen maktbase
Lieberman ble født i 1958 i Kisjinev, nå Tsjisinau, i den daværende moldaviske sovjetrepublikken. Den russisktalende politikeren immigrerte til Israel med familien som 20-åring og arbeidet blant annet som bagasjebærer på Ben-Gurion-flyplassen og dørvakt på en nattklubb.
Han startet karrieren i Netanyahus Likud-parti og ble en nær medarbeider av Netanyahu. Da Netanyahu ble statsminister i 1996, ble Lieberman utnevnt til generaldirektør ved statsministerens kontor.
I 1999 etablerte han Yisrael Beiteinu, som først rettet seg mot innvandrere fra det tidligere Sovjetunionen. Partiet fikk senere støtte blant sekulære nasjonalister med motstand mot særordninger for ultraortodokse jøder og en hard linje i sikkerhetspolitikken.
Risikerer å miste støtte
Bruddet med Netanyahu ble endelig i 2018, da Lieberman gikk av som forsvarsminister etter en våpenhvileavtale med Hamas på Gazastripen. Han omtalte avtalen som en «overgivelse til terrorisme» og har siden Netanyahus comeback i 2022 vært en av statsministerens tydeligste kritikere.
Professor Gideon Rahat ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem mener «overlevelse» er det mest treffende ordet for å beskrive Lieberman. Men samtalene med de ultraortodokse om militærtjeneste kan koste ham politisk. Dan Illouz, som nylig gikk fra Likud til Yisrael Beiteinu etter uenighet om fritak fra militærtjeneste for ultraortodokse, har trukket seg fra partiets kandidatliste i protest mot mulige innrømmelser.
