Da Paraguays sentralbank satte Ueno Bank, landets femte største bank, under krisehåndtering 3. november 2026, tok det bare to dager før krisen også rammet president Santiago Peña. Sammenbruddet i digitalbanken avdekket svakheter ved et omstridt banktilsyn og en politisk ledelse med tette bånd til bankinteressene.
Tidlig om morgenen 3. november 2026 satte Paraguays sentralbank (BCP) Ueno Bank under krisehåndtering. Bankens kapitaldekning hadde falt til under halvparten av det lovfestede minstekravet, og sentralbanken slo fast at sammenbruddet måtte håndteres på en ordnet måte. To dager senere tilbød president Santiago Peña å gå av, presset av en nasjonalforsamling som nettopp hadde innledet en riksrettsprosess mot ham. Parlamentarikerne godtok imidlertid ikke en frivillig avgang og fortsatte prosessen. Sammenbruddet i en digitalbank hadde dermed utviklet seg til en nasjonal politisk krise. Nær tre millioner kunder mistet tilgangen til kontoene sine, samtidig som rundt 800–850 millioner dollar i offentlige midler sto i fare.
Sjokket skyldes ikke et generelt sammenbrudd i Paraguays banksystem. Det avdekker snarere en svikt som knytter sammen eksplosiv finansiell vekst, omstridt banktilsyn og en politisk ledelse med tette bånd til bankens interesser.
Nær tre millioner kunder uten tilgang til kontoene sine, 800–850 millioner dollar i offentlige midler i fare: En digitalbanks sammenbrudd utvikler seg til en nasjonal politisk krise.
Glansbildet bak kredittvurderingen slår sprekker
Ved første øyekast var det lite som tydet på at Paraguay skulle havne i sentrum for en finanskrise av et slikt omfang. Gjennom to tiår hadde det søramerikanske innlandslandet opparbeidet seg et rykte for budsjettdisiplin, vedvarende økonomisk vekst og lav inflasjon. I juli 2024 ga kredittvurderingsbyrået Moody’s landet status som investment grade, en kredittvurdering som tilsier lav risiko for alvorlig mislighold. Standard & Poor’s fulgte etter i desember 2025. I juli 2026 opprettholdt Moody’s landets kredittvurdering på Baa3, med stabile utsikter. Byråene fremhevet et troverdig rammeverk for pengepolitikken og en relativt moderat offentlig gjeld.
Les også: Rykter om en fransk euro-exit 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
