Renten på franske tiårige statsobligasjoner steg onsdag over 5 prosent for første gang siden juli 2002. Politisk uro og svake statsfinanser har økt investorenes skepsis til Frankrike.
Kortversjonen
- Rentene på franske tiårige statsobligasjoner har steget over fem prosent for første gang siden 2002 på grunn av politisk uro og svak økonomi.
- Renteforskjellen mot Tyskland har økt kraftig til 157 basispunkter, noe som gjenspeiler skyhøy risiko og et voksende budsjettunderskudd i landet.
- Frankrike må månedlig hente inn store summer til økende lånekostnader, selv om etterspørselen i markedet foreløpig forblir sterk.
Renten passerte 5 prosent under handelen 21. oktober, et nivå som ifølge Le Monde er et symbol på både budsjettkrisen og den politiske krisen i landet, skriver Le Monde.
Renter har steget internasjonalt, fra USA til Japan, men Frankrike har vært særlig hardt rammet fordi landet anses som et svakt ledd. De siste dagene har presset i større grad vært knyttet til franske forhold enn til den globale renteoppgangen.
Større avstand til Tyskland
Forskjellen mellom renten på franske og tyske tiårige statsobligasjoner nådde onsdag 157 basispunkter. Denne forskjellen brukes som en indikator på risiko, og har siden euroens innføring bare vært på et tilsvarende nivå én gang tidligere – kortvarig under eurokrisen i 2011.
Avstanden var rundt 50 basispunkter i mai 2024. Etter oppløsningen av nasjonalforsamlingen måneden etter steg den til 80 punkter, før den økte raskt den siste måneden: fra 100 basispunkter 21. september til nær 160 nå.
– Markedene klarer aldri å konsentrere seg om mer enn to ting samtidig, sier Gilles Moëc, sjeføkonom i AXA Group. Ifølge ham står Frankrike nå sentralt i markedets bekymringer, og presset vil neppe avta før det kommer tegn til bedring.
Les også: Frankrikes «vredesdag» del 1: når speilet knuses i gatene
Vekst, underskudd og valgkamp
Frankrikes økonomiske vekst ventes å bli rundt 0,4 prosent i 2026, mens resten av eurosonen vokste med 1 prosent, ifølge artikkelen. Det offentlige underskuddet, som først var anslått til 5 prosent av bruttonasjonalproduktet, ventes å øke til 5,4 prosent. Statsgjelden er på 119 prosent av BNP, det høyeste nivået siden 1946.
Den pågående valgkampen foran presidentvalget i 2027 har samtidig synliggjort den politiske fastlåstheten. Uten flertall i nasjonalforsamlingen blir det særlig krevende å få vedtatt et budsjett. Investorer følger også Marine Le Pens skyggebudsjett nøye, etter meningsmålinger som peker mot seier for Rassemblement Nationals kandidat i mai 2027.
Dyrere å finansiere gjelden
Investorer vurderer nå Frankrike som det mest risikable landet i eurosonen, skriver Le Monde. Portugal låner til 3,9 prosent, Spania til 4,1 prosent, Hellas til 4,4 prosent og Italia til 4,6 prosent.
Den franske staten må låne nær 30 milliarder euro hver måned. Ved årets første obligasjonsutstedelse 8. januar var renten 3,53 prosent, mens den ved den siste utstedelsen 1. oktober var 4,93 prosent. Rentekostnadene på statsgjelden vil dermed øke fra 2027.
– Den største endringen de siste årene er renteomslaget, sier Federico Barriga-Salazar, som dekker Vest-Europa for kredittvurderingsbyrået Fitch. Han peker på at høy gjeld tidligere kunne finansieres billig, men at det blir vanskeligere å konsolidere statsfinansene for hvert år.
Situasjonen er likevel ikke en gjeldskrise, understreker artikkelen. Frankrike har så langt ikke hatt problemer med å hente inn penger i markedet, og ved den siste auksjonen var etterspørselen dobbelt så høy som tilbudet. Prisen på lånene fortsetter imidlertid å stige.
