Voldelige protester og plyndring har skjerpet presset mot Frankrikes president Emmanuel Macron. Kritikere fra hele det politiske spekteret mener han har mistet kontrollen over situasjonen.
Kortversjonen
- Emmanuel Macron møter sterk kritikk og økende isolasjon etter at voldelige protester og plyndring har rystet landet.
- Hundrevis av personer har blitt pågrepet, og opposisjonen anklager presidenten for å ha mistet kontrollen over sikkerhetssituasjonen.
- Flere ministre har erkjent svikt i forberedelsene, mens Macron kritiseres for å reise til Gulfen under krisen.
Uroen startet da studentprotester mot levekår utviklet seg til vold sist lørdag. Macron har fått kritikk for håndteringen av sikkerhetssituasjonen og for responsen på misnøye knyttet til utdanning, levekostnader og inflasjon, skriver Euronews.
Presidenten fordømte volden i en tale til nasjonen og varslet nye operative rutiner for sikkerhetsstyrkene. Paris’ påtalemyndighet opplyste at 855 personer var pågrepet i forbindelse med demonstrasjonene. Av dem ble 557 satt i varetekt, deriblant 433 voksne.
– Ingenting rettferdiggjør det, ingenting forklarer det, ingenting unnskylder det. I kveld føler vi alle sinne og skam, sa Macron.
Macron er for tiden på en diplomatisk reise i Gulfen. Élysée-palasset opplyser at formålet er å sikre energiforsyninger mens prisene stiger, men presidentens beslutning om å reise fra Paris under krisen har utløst kritikk. Flere har anklaget ham for å vike unna situasjonen.
En Ipsos-BVA-måling gjennomført i oktober viste at 82 prosent av respondentene vurderte Macrons innsats negativt. Med bare måneder igjen av presidentperioden møter han både sosial uro og økende politisk motstand.
Kritikk fra rivaler og tidligere allierte
Jordan Bardella, leder for ytre høyre-partiet Nasjonal samling, sa at regjeringen fremstår som fullstendig overveldet. Partiet ligger ifølge kilden best an på målingene foran presidentvalget i 2027. Marine Le Pen har på sin side sagt at Frankrike er blitt «herjet» av det hun omtalte som en allianse mellom kriminelle fra forstedene og politiserte profesjonelle opptøyere.
Les også: Frankrikes «vredesdag» del 1: når speilet knuses i gatene
Også Macrons tidligere statsministre Édouard Philippe og Gabriel Attal har kritisert ham. Philippe skrev på X at han, i likhet med millioner av franskmenn, ville foretrukket beslutninger og tiltak for å gjenopprette ro og orden. Attal ba staten bruke alle virkemidler for å sikre at rettferdigheten skjer fyllest, blant annet ansiktsgjenkjenning med kunstig intelligens og om nødvendig hæren.
På venstresiden sa EU-parlamentarikeren Raphaël Glucksmann at situasjonen var «enestående alvorlig». Bruno Retailleau, presidentkandidat for det konservative Les Républicains, beskrev Macron som ute av stand til å bruke statens fulle kraft mot kaoset.
Ministre erkjenner svikt
Innenriksminister Laurent Nuñez erkjente mandag at det hadde vært «manglende forutseenhet» i forberedelsene. Han tilbød seg å gå av fordi han følte ansvar for det som hadde skjedd, men Macron avslo. Justisminister Gérald Darmanin sa også at myndighetene «uten tvil har sviktet», og viste til mangler i etterretningsinnhentingen.
Macron har ikke varslet ytterligere sikkerhetstiltak, men bedt lokale myndigheter samordne seg med politiet. De gule vestene, som har bidratt til å koordinere protestene, varslet mandag en «andre akt» med nye demonstrasjoner kommende helg.
Noen av Macrons tidligere allierte mener den politiske uroen også skyldes hans beslutning om å oppløse nasjonalforsamlingen i juni 2024. Beslutningen førte ifølge kilden til politisk usikkerhet og gjorde etterfølgende regjeringer sårbare for mistillitsforslag.
Frankrikes økende narkotikaproblem: Mellom vold og reformer 🔒
