En plan om å gjøre tysk arbeidstidslov mer fleksibel har utløst strid mellom regjeringspartiene CDU/CSU og SPD. Uenigheten gjelder blant annet hvor langt arbeidsdagen kan strekkes, og hvilke vern arbeidstakerne skal ha.
Kortversjonen
- Tyske regjeringspartier krangler om en plan for å innføre ukentlig framfor daglig grense for arbeidstid.
- Arbeidsgivere og konservative politikere ønsker mer fleksibilitet, mens fagbevegelsen frykter helseskader for ansatte.
- Et departementsutkast krevde tariffavtale for endringer, men ble avvist av de konservative og næringslivet.
I utgangspunktet er arbeidstiden i Tyskland begrenset til åtte timer per dag. Den kan utvides til ti timer dersom arbeidstakerne får fri som kompensasjon, og det skal være minst elleve timers hvile mellom to skift, skriver DW.
Likevel finnes det unntak. Ansatte ved kraftverk, raffinerier og i kjemisk industri kan blant annet arbeide skift på inntil tolv timer. Ved UPMs bioraffineri i Leuna i Sachsen-Anhalt søker selskapet nå en kjemitekniker som må være villig til å arbeide tolv timers skift.
Vil ha ukentlig grense
Arbeidsgiverorganisasjoner og de konservative partiene CDU og CSU har lenge ønsket mindre rigide regler. De peker på EUs arbeidstidsdirektiv, som åpner for en maksimal ukentlig arbeidstid på 48 timer.
Arbeidsgiverforeningen BDAs president Rainer Dulger mener dagens regler er dårlig tilpasset blant annet sesongarbeid, prosjektarbeid og perioder med stor belastning. – Arbeidstidsloven stammer fra tiden med faksmaskiner og telefoner med dreieskive. Den kjenner ikke til bærbare PC-er eller åpningstider i barnehagen, sa han til nyhetsbyrået dpa.
CDU/CSU og sosialdemokratiske SPD ble i koalisjonsavtalen for 2025 enige om å reformere loven. Målet er å åpne for en maksimal ukentlig, framfor daglig, arbeidstid i tråd med EU-direktivet. Ifølge avtalen skal dette også bidra til bedre balanse mellom arbeid og familieliv.
Les også: Tyskland må ruste opp
SPD ønsket opprinnelig å beholde loven, men godtok de konservatives reformplaner. Partiet understreker samtidig at lange arbeidsdager allerede er tillatt i særlige tilfeller, blant annet i nødetater, helsevesenet og sikkerhetssektoren.
Krever vern og medbestemmelse
Forbundskansler Friedrich Merz har brukt tolv timers skift i Leuna som eksempel på fordelene ved mer fleksible regler. Etter et besøk ved UPM-anlegget fortalte han at skiftlederen beskrev ordningen som god, med arbeidsuker på tre dager og mer tid til familien.
– Å arbeide mer enn åtte timer er ikke utnyttelse. Det kan tvert imot være en god mulighet til å organisere arbeidstiden mer fleksibelt – både for bedriftene og de ansatte, sa Merz.
Det er imidlertid motstand i SPD og fagbevegelsen. Fagforbundet Verdi advarer om at vesentlig lengre arbeidsdager kan gå ut over helsen og ramme personer med familie- og omsorgsansvar. Forbundet frykter også at ansatte i enkelte bransjer kan bli presset til å godta lengre skift.
Et reformutkast fra Arbeids- og sosialdepartementet i juni 2026 foreslo at endringer i arbeidstiden skulle kreve tariffavtale mellom arbeidsgivere og fagforeninger, i tillegg til regler om helse og sikkerhet og elektronisk registrering av arbeidstiden. CDU/CSU og arbeidsgiverne avviste utkastet, og reformen har siden stått på stedet hvil.
SPD-politikeren Annika Klose sier fleksibilitet ikke kan være ensidig. – Det skal kunne være mulig å følge barnet til fotballtrening om ettermiddagen og jobbe videre etterpå, men ikke at sjefen mot min vilje sier: «I morgen jobber du fra klokken 9 til 22.»
