Franske elever og studenter har protestert siden midten av september. Lørdag 17. oktober vil de knytte seg til gulvestbevegelsen, i det som beskrives som et nytt uttrykk for den voksende avstanden mellom Emmanuel Macron og unge velgere.
Kortversjonen
- Franske elever og studenter har siden september gjennomført protester som viser den voksende avstanden mellom Emmanuel Macron og unge velgere.
- Macron var aldri de yngste velgernes førstevalg i 2017, og ved valgene i 2024 stemte færre enn én av ti på hans leir.
- Politisk misnøye har blitt forsterket av upopulære reformer innen boligstøtte og utdanning, samt koronapandemiens konsekvenser for ungdommen.
- I Macrons andre periode har ungdomstiltak havnet i skyggen av andre kriser, og hyppige ministerbytter har skapt opplevelse av manglende prioritering.
Da Macron ble valgt til president i 2017, ble han løftet fram som et symbol på politisk fornyelse. Mot slutten av hans tid ved makten møter han derimot protester fra en ny generasjon som ifølge Le Monde i økende grad har vendt ham ryggen, skriver Le Monde.
Studentene og elevene håper å samle «de unge og de gule» – unge demonstranter og gulvestbevegelsen, som fikk regjeringen til å trekke seg på flere punkter vinteren 2018–2019.
Var ikke de unges førstevalg
Macron var 39 år da han ble valgt i 2017, og førte en valgkamp der han utfordret den politiske generasjonen før ham. Likevel var ikke de yngste velgerne grunnlaget for oppslutningen hans.
I første runde av presidentvalget i 2017 var Macron bare det tredje mest populære valget blant velgere mellom 18 og 24 år, bak Jean-Luc Mélenchon og Marine Le Pen, ifølge Ipsos-BVA. Han var derimot størst blant velgere mellom 25 og 34 år.
Ved valgene i 2024 stemte færre enn én av ti unge velgere på kandidater fra presidentleiren, ifølge en ny måling fra Ipsos-BVA. Analytiker Adélaïde Zulfikarpasic i instituttet mener det er feil å beskrive Macron som de unges kandidat.
– Hans periode med medvind var svært kort, og støtten, som allerede var skjør blant de yngste, ble ytterligere svekket fra sommeren 2017, fordi reformen av boligstøtten var et enormt symbolsk slag, sier hun.
Les også: Sékou Tourés Guinea: En russisk fremskutt base for intervensjon i Sahel?
Skolereformer og pandemi
Kutt i boligstøtten, innføringen av universitetsplattformen Parcoursup og planene om en allmenn nasjonal tjeneste bidro tidlig til å fremmedgjøre deler av ungdommen, skriver Le Monde. Også Macrons styringsstil og enkelte uttalelser skapte reaksjoner.
Reformen av videregående skole i 2019 utløste elevprotester allerede det første året. Historikeren Manon Pignot mener reformen ble gjennomført uten konsultasjon, og at den både splittet opp klassefellesskap og gjorde timeplanene mer uoversiktlige.
– Atmosfæren i skolene har blitt dårligere, mer anspent, og holdepunktene har forsvunnet, sier Pignot.
Koronapandemien forsterket belastningen for mange unge. Skolestengninger førte til isolasjon i en periode der mange var i ferd med å etablere et sosialt liv. Macron erkjente selv i oktober 2020 at «det er tøft å være 20 år i 2020».
Andre prioriteringer i andre periode
I Macrons andre periode har ungdomsrettede tiltak fått mindre plass, ifølge Le Monde. Pensjonsreformen, krigen i Ukraina, økonomiske utfordringer og politisk ustabilitet har dominert. I september 2026 ble det innført en ny, betalt ti måneders nasjonal tjeneste.
Hyppige skifter av utdanningsministre – sju på fire år – har også bidratt til unges opplevelse av ikke å bli prioritert, skriver avisen. På sosiale medier brukes uttrykket «Macrons Frankrike» av mange i generasjon Z som en kritikk av landet de har vokst opp i.
Tidligere finansminister Bruno Le Maire har samtidig kritisert at utgiftene til pensjonister øker mens utdanningsbudsjettene stagnerer.
– Ikke bli overrasket over å se elever i gatene, sa han til LCI 15. oktober.
