Sammenstøt, omfattende plyndring og branner preget protester mot økte levekostnader i Frankrike lørdag. Statsminister Sébastien Lecornu opplyser at 1200 personer ble pågrepet og at 150 politifolk ble skadet.
Kortversjonen
- Omfattende vold, plyndring og branner preget de franske levekostnadsprotestene, noe som førte til 1200 pågripelser og 150 skadde politifolk.
- Maskerte grupper herjet i flere store byer, knuste butikkvinduer, satte fyr på biler og ødela historiske offentlige bygninger.
- Protestene ble arrangert av gule vest-bevegelsen og ungdom mot inflasjon og politivold, mens politikere var uenige om ansvaret.
Demonstrasjonene kom etter flere uker med elevprotester og seks måneder før presidentvalget. Innenriksdepartementet anslo at 550.000 deltok, mens fagforbundet CGT oppga 800.000 demonstranter, skriver Le Monde.
Politiet brukte tåregass og vannkanoner mot demonstranter som kastet gjenstander og skjøt opp fyrverkeri, ifølge AFP. I Saint-Étienne i sør fikk en 17-åring høyre hånd sprengt av en tåregassgranat.
I Paris opplyste byens ordfører Emmanuel Grégoire at hele gater var blitt ødelagt. Maskerte unge menn satte fyr på parkerte biler og brøt seg inn i butikker, ifølge ham.
Plyndring i flere byer
Butikker ble plyndret i blant annet Paris, Marseille, Nice, Nantes, Bordeaux, Limoges, Lille, Toulouse og Strasbourg. Supermarkeder, apoteker, luksusbutikker, klesforretninger og elektronikkbutikker var blant virksomhetene som ble rammet.
AFP-journalister i Paris observerte grupper av maskerte og hanskekledde unge menn som ifølge nyhetsbyrået gikk fram organisert: De koblet først fra overvåkingskameraer før de knuste vinduer og tok seg inn.
Rådhuset i Limoges, som er over 140 år gammelt, ble i stor grad ødelagt i en brann etter at maskerte demonstranter tok seg inn, ifølge regionens øverste representant. Rådhus i Marseille og Lille ble brutt opp og utsatt for hærverk. En politistasjon i Bordeaux ble vandalisert, mens turistkontoret i Lyon ble påtent.
Les også: Fra Gaza til Iran: Omformingen av Midtøstens geopolitikk siden 7. oktober forklart med fem kart 🔒
Vinduer i lokalene til de franske mediene CNews og Europe 1 vest i Paris ble også knust. President Emmanuel Macron skrev på X at de som sto bak hærverk, angrep på offentlige kontorer eller bedrifter og plyndring, vil bli rettsforfulgt og straffet.
Uenighet om protestene
Gulvestbevegelsen, som for åtte år siden protesterte mot Macrons regjering på grunn av planlagte økninger i drivstoffavgiftene, hadde innkalt til demonstrasjonene sammen med ungdom. Arrangørene hadde planlagt over 600 markeringer.
Mange demonstrerte mot inflasjon, som ifølge artikkelen er drevet over 3 prosent av krigen i Midtøsten. Andre protesterte mot det de oppfatter som politivold under elevprotestene de siste fire ukene. I Paris var demonstrasjoner forbudt rundt regjeringsbygg, handlegaten Champs-Élysées og jernbanestasjoner.
Ytre høyres presidentkandidat Marine Le Pen skrev på X at «opprørere» igjen hadde skjemmet protestene, og hevdet at kravene var blitt kapret av ytre venstre. Hennes rival på venstresiden, Jean-Luc Mélenchon, sa derimot at det meste foregikk fredelig og anklaget TV-nyhetene for å vise uforholdsmessig mye vold.
– Regjeringen skjelver, og den har grunn til å skjelve, for når det franske folket er sint, gir det seg aldri, sa Ryad Rani, leder for elevorganisasjonen LSU, til journalister i Paris.
