USA har foreslått at europeiske land frigjør deler av de frosne russiske statsmidlene og overfører dem til et finansielt foretak under USAs tilsyn.
Kortversjonen
- USA har foreslått å frigjøre frosne russiske midler til et amerikanskstyrt foretak for å tvinge frem fredsforhandlinger.
- Det kontroversielle forslaget bleblankt avvist av europeiske allierte under et møte med amerikanske forhandlere i Miami.
- Moskva varsler rettslige skritt for å gjenvinne kontrollen over midlene, mens Ukraina bes om å gjennomføre antikorrupsjonsreformer.
Forslaget ble lagt fram under samtaler i Miami forrige uke mellom Donald Trumps fredsforhandlere og representanter for Ukraina, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, EU og Nato, opplyser fire personer med kjennskap til saken til avisen, skriver Financial Times.
Målet skal ha vært å få Russland tilbake til forhandlingsbordet om krigen i Ukraina. USA foreslo flere mulige måter å frigjøre midlene på, blant annet å overføre dem til et nytt spesialforetak under Washingtons tilsyn.
En amerikansk tjenesteperson sier at bruken av de frosne midlene ble diskutert som del av en omfattende fredsavtale. Hvordan midlene eventuelt skal frigjøres og hva de skal brukes til, er fortsatt under diskusjon, ifølge tjenestepersonen.
Europeiske representanter avviste forslaget, som ifølge Financial Times ble presentert av USAs spesialutsending Steve Witkoff og Trumps svigersønn Jared Kushner. Forslaget skal ha skapt uro i europeiske hovedsteder og i Kyiv.
Vestlige allierte frøs om lag 260 milliarder euro i russiske statsmidler etter Vladimir Putins fullskala invasjon av Ukraina i 2022. Mesteparten av beløpet befinner seg i EU.
Les også: Bør Europa beslaglegge russiske eiendeler?
Ukraina har mottatt et lån på 45 milliarder euro fra G7-landene, finansiert med renteinntekter fra de immobiliserte EU-midlene. Flere europeiske hovedsteder har imidlertid vært imot å bruke selve hovedstolen, med henvisning til juridiske bekymringer.
EU-lederne forpliktet seg sent i fjor til å bruke midlene til gjenoppbygging av Ukraina dersom Russland ikke betaler krigserstatning. En beslutning om å frigjøre midlene vil imidlertid kreve enighet blant alle EUs 27 medlemsland, noe som anses som lite sannsynlig.
USA har også bedt Kyiv om å legge fram et forslag til hvordan midler fra ulike kilder kan brukes. Ukraina er dessuten bedt om å samarbeide med Verdensbanken om reformer mot korrupsjon og for bedre kontroll med pengebruken.
Kreml-talsperson Dmitrij Peskov sa onsdag, ifølge russiske statlige medier, at Moskva vil forsøke å få tilbake det han omtalte som stjålne eiendeler.
– Dette omfatter juridisk arbeid, rettssaker og rettslige forfølgelser, sa Peskov.
De europeiske deltakerne i Miami-møtet skal ha gjort det klart at de ikke vil gi fra seg kontrollen over midlene eller returnere noen av dem til Moskva.
– De fikk beskjed om at dette rett og slett ikke kommer til å skje, sa en av personene med kjennskap til samtalene.
