Den 9. oktober åpnet Donald Trump en juridisk korridor som tillater handel med russisk diesel i seks måneder. Moskva har fortsatt havner med stor kapasitet, men ukrainske angrep har ført til redusert drift ved raffineriene. Er dette først og fremst et grep for å påvirke prisene før mellomvalget, eller starten på en varig energikorridor mellom Washington og Moskva?
Kortversjonen
- USA har innført en midlertidig sanksjonslettelse som tillater import av russisk diesel for å dempe de høye drivstoffprisene.
- Høye energipriser og problemer i Midtøsten har gitt akutt mangel på diesel og presset opp prisene før mellomvalget i USA.
- Den nye handelsavtalen kan potensielt omfatte opptil 4,8 millioner tonn russisk diesel fordelt over en periode på seks måneder.
- Ukrainske droneangrep mot russiske raffinerier har redusert landets produksjonskapasitet kraftig de siste månedene.
- Russland står overfor krevende avveininger mellom å dekke eget hjemmemarked og å gjenoppta storskala dieseleksport til utlandet.
Den 9. oktober, mindre enn en måned før mellomvalget, kunngjorde Donald Trump at russisk diesel skulle tilbake på det amerikanske markedet og verdensmarkedet. Moskva skal etter planen levere over 300 000 tonn umiddelbart og 500 000 tonn i november. I en tredje fase skal landet levere én million tonn. Deretter kan det bli aktuelt med inntil tre millioner tonn til, avhengig av tilstanden ved raffineriene. Til sammen kan leveransene dermed nå 4,8 millioner tonn.
Washington utstedte samtidig OFACs generelle lisens nr. 135. Den åpner for at selskaper kan kjøpe, transportere, losse og importere russisk diesel frem til 7. april 2027. Etter fire år med sanksjoner som skulle redusere Moskvas oljeinntekter, lager USA selv en åpning i det vestlige sanksjonsregimet.
«Etter fire år med sanksjoner som skulle redusere Moskvas oljeinntekter, lager USA selv en åpning i det vestlige sanksjonsregimet.»
Likevel har verken Moskva eller Washington offentliggjort noen kontrakt. Verken kjøper, selger eller pris er oppgitt. Avtalen kan være et politisk grep før valget, men den kan også etablere den første varige handelsruten for energi mellom USA og Russland siden krigen begynte.
Verken Moskva eller Washington har offentliggjort noen kontrakt. Verken kjøper, selger eller pris er oppgitt.
Les også: Alt om Trumps plan for Ukraina og Russland
En amerikansk politikk som trekker i to retninger
Siden begynnelsen av året har Washington ført en utenrikspolitikk preget av to motstridende linjer. På den ene siden skjerper USA sanksjonene mot russiske produsenter, skyggeflåten og landene som kjøper russisk olje og gass. På den andre siden presenterer Trump-administrasjonen seg som en forhandler og forsøker å inngå avtaler direkte med Moskva. Den er også villig til å gi sanksjonsunntak når amerikansk energisikkerhet krever det. I mai forlenget finansdepartementet et unntak for russisk olje transportert sjøveien. Den 18. september undertegnet Donald Trump derimot en lov som åpner for å innføre tollsatser på opptil 100 % overfor de viktigste landene som fortsetter å kjøpe russisk olje og gass.
Krisen i Midtøsten har imidlertid gjort blokaden av russisk olje og gass vanskelig å opprettholde. Uroen i Hormuzstredet, Rødehavet og Bab el-Mandeb har forstyrret rutene for oljetransport og drevet opp frakt- og forsikringskostnadene. I september var eksporten av raffinerte produkter nede på rundt 60 % av det tidligere nivået. Mellom mars og august ble dieselsalget fra Midtøsten halvert, til rundt 800 000 fat om dagen. Den geopolitiske trusselen har ikke avtatt: Hormuzstredet og Bab el-Mandeb er fortsatt preget av spenninger, og hver ny hendelse kan igjen drive oljeprisene opp.
USA har lite rom for å øke produksjonen. Raffineriene går allerede for fullt, og diesellagrene er lave. Washington har derfor fått G7 til å frigjøre strategiske reserver, utvidet tilgangen til avgiftsfri diesel som normalt er forbeholdt landbruket, og vurdert å ta i bruk loven Defense Production Act for å øke raffineringskapasiteten. Tiltakene kan bare gi markedet en helt kortvarig lettelse. De har ikke vært nok til å bremse prisøkningen på diesel, få måneder før mellomvalget.
Les også: Russlands skyggeflåte unnviker sanksjoner gjennom smarte omveier
Den 9. oktober kostet en gallon diesel 6,28 dollar, rundt 70 % mer enn ved starten av krigen med Iran. Prisøkningen rammer bønder, transportører og innbyggere i landdistriktene – grupper som utgjør en viktig del av den republikanske velgerbasen. En Reuters/Ipsos-måling publisert 5. oktober viste at Donald Trump hadde 32 % oppslutning. Når det gjaldt kongressvalget, lå demokratene foran republikanerne med 44 mot 37 % blant registrerte velgere.
Det var i denne situasjonen Donald Trump den 9. oktober kunngjorde at russisk diesel skulle tilbake på markedet. Virkningen kom umiddelbart: Terminprisene på diesel i New York falt med nesten 5 %. Utsiktene til nye leveranser var i seg selv nok til å påvirke forventningene og presse engrosprisene ned. Spørsmålet er om den varslede handelen kan utvikle seg til en varig handelskorridor.
«Spørsmålet er om den varslede handelen kan utvikle seg til en varig handelskorridor.»
Kan Russland levere 4,8 millioner tonn?
Før restriksjonene eksporterte Russland rundt 2,5 millioner tonn diesel i måneden. Medregnet gassolje av lavere kvalitet var volumet opptil 3,4 millioner tonn. Leveranseplanen Donald Trump har kunngjort, har en øvre ramme på 4,8 millioner tonn over seks måneder. Det tilsvarer i gjennomsnitt 800 000 tonn i måneden. Målt mot kapasiteten ved de russiske raffineriene før krigen er dette fortsatt et beskjedent volum.
Høsten 2026 er situasjonen en annen. I årets første åtte måneder rammet ukrainske droner i gjennomsnitt ett raffineri hver tredje dag. Ved utgangen av august hadde bare fem av landets 32 store raffinerier unngått angrep. I juni ble det raffinert 3,8 millioner fat om dagen. Det var det laveste nivået på over 20 år og nesten 30 % lavere enn i juni 2025. Dieselproduksjonen hadde falt omtrent like mye.
Les også: Ukraina–Russland: Drivstoffkrigen tegner fronten på nytt
Eksporten har fulgt den samme nedadgående utviklingen. I juni solgte Russland under én million tonn diesel til utlandet. Moskva prioriterte da hjemmemarkedet, der produksjonsfallet begynte å legge press på forsyningene til transportsektoren og industrien. Kreml forbød til og med dieseleksport 8. juli. Forbudet ble deretter forlenget ut oktober for å beholde mer drivstoff på det russiske markedet.
Den russiske regjeringen må dermed prioritere mellom tre hensyn når produksjonen er redusert: å forsyne hjemmemarkedet, oppfylle de nye forpliktelsene til å eksportere diesel og selge mer råolje når raffineriene ikke kan foredle den.
Avtalen Donald Trump har kunngjort, innebærer derfor at Moskva gradvis må åpne for denne eksporten igjen. De to første leveransene utgjør til sammen 800 000 tonn: 300 000 tonn umiddelbart og 500 000 tonn i november. Russland kan fortsatt skaffe disse volumene ved å trekke på lagrene, omdirigere enkelte laster som opprinnelig var bestemt for andre markeder, og tillate en begrenset gjenopptakelse av eksporten.
Den tredje leveransen vil bringe det samlede volumet opp i 1,8 millioner tonn og krever en vanskeligere avveining mellom eksport og innenlandsk forbruk. De resterende tre millioner tonnene avhenger av tilstanden ved de russiske raffineriene. Disse leveransene krever at skadede anlegg repareres, og at stansene i driften reduseres. Usikkerheten i avtalen er derfor først og fremst knyttet til opptrappingen fra 1,8 til 4,8 millioner tonn.
Usikkerheten i avtalen er først og fremst knyttet til opptrappingen fra 1,8 til 4,8 millioner tonn.
Les også: Russlands eskaleringsmeny: Konvensjonelt, kjernefysisk og hybrid
Moskva kunne også øke eksporten av råolje når raffineriene ikke lenger kan foredle den. Kinesiske, indiske eller tyrkiske raffinerier ville da overta foredlingen og hente ut en stadig større del av fortjenesten fra raffineringen, mens Russland først og fremst ville sikre verdien av sin egen råolje.
Havner, oljeledninger og tempoet i sjøtransporten
Russland har fortsatt en godt utbygd eksportinfrastruktur. Primorsk ved Østersjøen er landets viktigste dieselterminal. Rørledningsnettet som forsyner terminalen, kan transportere opptil 23 millioner tonn i året. I sør kan Yug-nettet frakte seks millioner tonn i året til Novorossijsk. Ust-Luga utfyller infrastrukturen ved Østersjøen.
Ukrainske angrep har rammet store deler av denne logistikkjeden: havner, pumpestasjoner, lagre, jernbaner og lasteanlegg. I mars satte en rekke angrep, hendelser på oljeledningene og beslagleggelser av skip midlertidig nesten 40 % av den russiske oljeeksportkapasiteten ut av spill. Det tilsvarte rundt to millioner fat om dagen. I august lastet de viktigste havnene vest i Russland fortsatt rundt 15 % mindre enn planlagt, og forsinkelsene kunne være på opptil to uker.
Det maksimale leveransevolumet tilsvarer nær 36 millioner fat, eller rundt 200 000 fat om dagen gjennom de seks månedene lisensen gjelder. Russland må da laste ett tankskip hver andre eller tredje dag, avhengig av skipenes størrelse. Primorsk, Ust-Luga og Novorossijsk kan holde denne takten når driften går som normalt.
Tilstrekkelig kapasitet ved kaiene er likevel ingen garanti for at skipene kommer av gårde. Handelsselskapene må også finne tilgjengelige tankskip, redere som er villige til å ta lasten, forsikringsselskaper som kan dekke reisen, og banker som er villige til å gjennomføre betalingsoppgjøret.
