Kontroll over infrastrukturen i verdensrommet er blitt et spørsmål om suverenitet og sikkerhet. For Spania er romsatsingen et middel til å styrke nasjonal selvstendighet og Europas motstandskraft.
Kortversjonen
- Spania har transformert seg fra å være en industriell støttespiller til å bli en sentral aktør i europeisk romfart.
- Landet satser tungt på nasjonal kontroll over hele verdikjeden, inkludert utvikling av egne bæreraketter og satellittsystemer.
- Den spanske romfartsindustrien omsetter for milliarder og sysselsetter over 260 000 personer direkte og indirekte.
- Forsvarets romkommando og avanserte overvåkingsradarer styrker landets operative kapasitet og digitale suverenitet.
- Spanias økte innflytelse markeres gjennom internasjonale verv i ESA og ledelsen av sentrale europeiske sikkerhetsprosjekter.
Et taktskifte
Spania var lenge en industriell partner og logistisk støttespiller for stormaktene. De siste tiårene har landet tatt steget opp i en ny romfartsdivisjon. Det nøyer seg ikke lenger med å delta i programmene til Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA), men utvikler komplette systemer, opererer militære satellitter og gjør egne bæreraketter klare. Samtidig tar Spania et stadig større ansvar for styringen av europeisk romvirksomhet. Romfartssektoren omsetter for mellom 1,3 og 1,5 milliarder euro, og forsknings- og utviklingsinnsatsen ligger på over 14 prosent. Det årlige bidraget til ESA har økt fra 202 millioner euro i 2018 til over 300 millioner i 2025–2026. Med denne satsingen har Madrid rykket opp til fjerdeplass blant romfartsnasjonene i Den europeiske union (EU). Luftfarts- og forsvarssektoren sør for Pyreneene står dessuten samlet for over 260 000 direkte og indirekte arbeidsplasser.
Fremgangen bygger på en tydelig doktrine: Romvirksomheten er nå kritisk infrastruktur for digital suverenitet, økonomisk motstandskraft og Europas forsvar. Opprettelsen av den spanske romfartsorganisasjonen (AEE), veksten i luft- og romfartsmiljøet og utplasseringen av systemer med både sivile og militære bruksområder springer ut av den samme ambisjonen. Spania vil beherske hele verdikjeden, fra forskning og oppskyting til kontroll av romfartøy i bane og utnyttelse av dataene de leverer.
«Romvirksomheten er nå kritisk infrastruktur for digital suverenitet, økonomisk motstandskraft og Europas forsvar.»
Fra Emilio Herreras trykkdrakt til statlige satellittkonstellasjoner: et århundre for å skifte bane
Spansk romfartshistorie begynner før rakettalderen. I 1935 utviklet militæringeniøren Emilio Herrera Linares (1879–1967) en trykkdrakt ved Cuatro Vientos-flyplassen i Madrid. Drakten var beregnet på en ballongoppstigning til 26 000 meters høyde. Det lukkede oksygensystemet gjorde det mulig å bruke den i to timer, mens ledd med belger sikret bevegelighet under trykk. Den spanske borgerkrigen (1936–1939) avbrøt forsøket, men Herreras arbeid ble senere anerkjent som en forløper til romdraktene i det amerikanske Apollo-programmet (1961–1972).
Les også: Fra Spania til Ukraina: Om krigens anatomi og strategisk blindhet 🔒
Opprettelsen av Det nasjonale instituttet for luft- og romfartsteknikk (INTA) i 1942 ga romambisjonene et varig organisatorisk grunnlag. På 1960-tallet ble Spania også et knutepunkt for amerikansk romkommunikasjon. Fresnedillas de la Oliva, i dagens Madrid-region, mottok data fra Apollo 11 den 20. juli 1969 og spilte en avgjørende rolle i ferden. Robledo de Chavela, i utkanten av den spanske hovedstaden, ble innlemmet i det amerikanske romfartsorganet NASAs Deep Space Network. Dette er nettverket for kommunikasjon med romfartøy langt ute i verdensrommet. Maspalomas på Kanariøyene fulgte på sin side de første bemannede amerikanske romferdene. Den 15. november 1974 tok Spania endelig steget over til å bli romfartsoperatør med Intasat, en nasjonal vitenskapelig satellitt på 20 kilo.
Fra underleverandører til oppdragsgivere: de iberiske storselskapene tar av
Den spanske romfartsindustrien har vokst frem rundt flere ledende nasjonale selskaper. GMV leverer blant annet bakkekontrollsystemer og styringssystemer og står for kontrollen av Galileo, den europeiske konstellasjonen med 30 satellitter. Indra utvikler radarer for overvåking av objekter i bane og kommandosystemet til romkommandoen (Mando del Espacio). Sener har vært hovedleverandør for Proba-3, et romprosjekt med 29 partnere fra 17 land. Airbus i Spania produserer komposittstrukturer og aktive antenner, mens Hispasat og Hisdesat driver kommersiell og statlig satellittkommunikasjon.
Flere private aktører utfyller denne industrien. Satlantis miniatyriserer observasjonsinstrumenter, Open Cosmos bygger plattformer for små satellitter, og Elecnor Deimos utvikler verktøy for å beregne og analysere romfartøyenes bevegelser. Siden 2024 har Indra Space forsøkt å samle denne kompetansen rundt en nasjonal aktør som kan sette sammen komplette romsystemer og konkurrere med Airbus, Thales Alenia Space og OHB.
Miura 5 – en liten bærerakett med store ambisjoner
Det spanske selskapet PLD Space er det tydeligste uttrykket for ambisjonen om selvstendig tilgang til verdensrommet. Selskapet ble grunnlagt i Elche i 2011. Etter den vellykkede suborbitale flygningen med Miura 1 den 7. oktober 2023 gjør det nå Miura 5 klar. Bæreraketten er 35,7 meter høy og skal kunne plassere opptil 540 kilo i en solsynkron bane i 500 kilometers høyde. Motorene bruker rakettparafin og flytende oksygen, og førstetrinnet skal hentes inn igjen fra havet.
Les også: Europa gjenoppbygger et allsidig missilforsvar … men med mangler
Programmet støttes med 169 millioner euro gjennom den nasjonale PERTE-planen for luft- og romfart. I april 2026 innvilget Den europeiske investeringsbanken (EIB) dessuten et lån på 30 millioner euro. I tillegg er 35 millioner euro investert i Kourou i Frankrike. PLD Space arbeider allerede med Miura Next, der ulike utgaver rundt 2030 kan komme til å frakte mellom 13 000 og 53 000 kilo. Selskapet forbereder også Lince-kapselen, som skal kunne transportere fire til fem passasjerer eller fem tonn last.
PLD Spaces tilknytning til Spania kommer også til uttrykk i navnene selskapet har valgt. El lince betyr «gaupen». Dette ville kattedyret er et symbol på det sentrale og sørlige Spania, og bevaringen av det har vært en nasjonal hjertesak i flere tiår. Miura er på sin side navnet på en berømt gård som avler okser i kommunen Lora del Río i Sevilla-provinsen. Navnevalgene er dermed en måte å sende Spania ut blant stjernene på, også kulturelt.
Øyne på himmelen og nøkler helt til Mars
Spania har også de to SpainSat NG-satellittene, som ble skutt opp henholdsvis 30. januar og 24. oktober 2025 med SpaceXs Falcon 9-rakett. Begge er geostasjonære og veier over seks tonn. Hisdesat opererer satellittene, som sikrer kryptert militær kommunikasjon i X- og Ka-båndene og er motstandsdyktige mot jamming. Radarsatellitten PAZ har vært i drift siden 2018 og leverer bilder i X-båndet både dag og natt, også gjennom skydekke. Bildene er avgjørende for etterretning basert på geografiske data og for maritim overvåking.
Sammen med Portugal utvikler Madrid dessuten «Atlanterhavskonstellasjonen». Den spanske delen av prosjektet omfatter åtte satellitter på rundt 100 kilo, og ESCA+-programmet skal tilføre ytterligere tre. Instrumentene deres skal overvåke skipstrafikken og sjøforholdene. Sener har samtidig gjort Proba-3 til et teknologisk utstillingsvindu. Systemet ble skutt opp 5. desember 2024 og lar to satellitter fly 144 meter fra hverandre med millimeterpresisjon for å skape en kunstig formørkelse. Satellittenes bane når opp i 60 500 kilometers høyde. Senteret for astrobiologi, med hovedsete i Torrejón de Ardoz i Madrid-regionen, leverer også instrumenter til de internasjonale Mars-oppdragene Curiosity, InSight og Perseverance.
Les også: Logistisk støtte til krigen mot Iran – hvorfor Portugal sa ja der Spania sa nei
Det neste spranget for den spanske romindustrien vil komme innen kvanteteknologi. Hispasat forbereder Caramuel-prosjektet sammen med 19 spanske aktører. Prosjektet skal teste kvantebasert distribusjon av krypteringsnøkler fra en geostasjonær bane i 36 000 kilometers høyde. Målet er å levere nøkler til den europeiske infrastrukturen i EuroQCI-systemet.
Verdensrommet – en ny forsvarslinje
I 2022 ble det spanske luftforsvaret til luft- og romforsvaret. I oktober 2023 aktiverte forsvarsdepartementet romkommandoen (MESPA), som holder til i Torrejón de Ardoz. Målet er full operativ kapasitet i 2027. Kommandoens COVE-senter overvåker baner og mistenkelig aktivitet. Indras S3TSR-radar, plassert i Morón de la Frontera i Andalucía, observerer objekter i høyder mellom 200 og 2 000 kilometer og identifiserer mål på desimeterstørrelse. SpainSat NG, PAZ og GMVs programvare gjør det også mulig å oppdage enhver form for jamming av Galileo, fiendtlige manøvrer og cyberangrep.
Den økte styrken ledsages av større politisk innflytelse i Europa. Juan Carlos Cortés, direktør for den spanske romfartsorganisasjonen (AEE), ble 19. mars 2026 enstemmig valgt av de 22 medlemsstatene til leder for ESAs råd. Han tiltrådte 1. juli og ble dermed den andre spanjolen i stillingen.
«Den økte styrken ledsages av større politisk innflytelse i Europa.»
På romfartstoppmøtet i Paris 9. og 10. september i år kunngjorde over 120 delegasjoner finansieringsløfter på nær 20 milliarder euro. Madrid brukte møtet til å fremme europeiske oppskytinger og planleggingen av programmer for tiden etter Den internasjonale romstasjonen (ISS), som ventes avviklet i 2030. Spania har også en sentral rolle i IRIS2, en sikker europeisk satellittkonstellasjon med en kontraktsverdi på 15,7 milliarder euro. Hispasat skal nemlig lede det globale bakkesegmentet, som har en verdi på over 1,6 milliarder euro.
Les også: Spania: Atomkraftens skjebne – mellom forlengelse og avvikling
PERTE – drivstoffet i en satsing med flere trinn
PERTE-planen for luft- og romfart, som er omtalt tidligere, omfatter 2,8 milliarder euro i offentlig finansiering og skal utløse mer enn 4,5 milliarder euro i den nasjonale økonomien. AEE ble opprettet gjennom lov 17/2022 som en del av denne satsingen og organisert etter vedtekter godkjent 7. mars 2023. Organisasjonen samler i Sevilla ansvarsområder som tidligere var fordelt mellom fem departementer og INTA. Den koordinerer programmer og finansiering. Et foreløpig lovutkast legger nå opp til én felles instans for behandling av tillatelser, et nasjonalt register over romobjekter, obligatoriske forsikringer og regler for å ta romobjekter ut av bane.
Denne målrettede politikken har virkninger langt utover romfartssektoren. Satellittdata kan for eksempel redusere vannforbruket med opptil 30 prosent ved enkelte gårdsbruk langs middelhavskysten. Banksektoren viser interesse for kvantekryptering, mens mikrogravitasjon er interessant for biomedisinsk forskning. Den eksisterende infrastrukturen styrker grunnlaget for satsingen. Anlegget i Robledo de Chavela har en antenne på 70 meter, Gran Telescopio Canarias har et speil på 10,4 meter, og teleskopet ved Calar Alto har et speil på 3,5 meter. De to sistnevnte er beskyttet i øygruppen gjennom himmelloven fra 1988.
Flere profiler representerer Spania utenfor vår egen planet, både politisk og teknisk. En av dem er astronauten Pedro Duque. Han fløy ni dager om bord på Discovery i 1998 og deretter ti dager på ISS i 2003, før han var minister for vitenskap og innovasjon fra 2018 til 2021. Duque har nylig fått selskap av Pablo Álvarez, som er astronaut i ESAs faste astronautkorps, og Sara García Alonso, som er medlem av astronautreserven.
Fra Emilio Herreras trykkdrakt til satellittkonstellasjonene og fra Apollo-antennene til kvanteprosjektene viser utviklingen at Spania ikke lenger bare er til stede i verdensrommet som en støttespiller for andre nasjoner. Landet vil beherske infrastrukturen, reglene og maktforholdene. Spanias vei illustrerer hvordan en mellomstor makt kan omsette en vitenskapelig arv, en industripolitikk og en militær satsing til geopolitisk innflytelse.
«Spania er ikke lenger bare til stede i verdensrommet som en støttespiller for andre nasjoner. Landet vil beherske infrastrukturen, reglene og maktforholdene.»
