Reaksjonene på de franske videregåendeelevenes protester avslører fordommer mot mindreårige, mener barnepsykiater og sosiolog Laelia Benoit. Hun mener unge blir avvist som umodne, samtidig som de møtes med politi og straffereaksjoner.
Kortversjonen
- Franske skoleprotester har møtt fordommer og blitt avvist som umodne av myndigheter og media.
- Barnepsykiater peker på en dobbel standard der unge nektes politisk innflytelse, men møtes med politi.
- Protestene handler om konkrete skolesaker, men avferdrives ofte ved å stemple ungdommen som kriminelle.
De siste to ukene har skoleprotester preget Frankrike. Regjeringen har omtalt mobiliseringen som et spørsmål om «urban vold», mens Benoit mener elevenes krav handler om blant annet skolebygg, klassestørrelser og helsetilbud, skriver Lemonde.
– Fratar dem politisk handlekraft
Benoit er tilknyttet Yale Child Study Center og det franske helseforskningsinstituttet INSERM. Hun har introdusert begrepet «childism» i Frankrike, som hun definerer som systematiske fordommer og diskriminering mot barn og ungdom på grunn av alder.
Hun mener slike mekanismer har vært tydelige i deler av den politiske og mediale omtalen av protestene. Elevene er blant annet blitt omtalt som «manipulerte», «usammenhengende», «umodne» og «hjerneløse».
– Å anta at en videregående elev ikke kan tenke selv, og nødvendigvis blir brukt av voksne, sosiale medier eller politiske partier, er først og fremst en måte å nekte dem politisk handlekraft på, sier Benoit.
Hun peker også på at enkelte har brukt brennende søppelkasser, klønete uttalelser, slagord og skrivefeil til å diskreditere alle elevenes krav. Ifølge Benoit gjenoppliver dette forestillinger om unge som late, urolige, for følelsesstyrte og kravstore.
Mener staten har brukt dobbel standard
Benoit mener myndighetenes første reaksjon illustrerer en dobbel standard: Unge anses som for barnslige til å stille krav, stemme eller delta i beslutninger som angår dem, men gamle nok til å møte politi og straffeforfølgning.
Les også: «Operasjon SIG» – del 3: Arbeiderpartiet med KGB på innsiden
Hun understreker at skadeverk og fysisk vold i utkanten av skoleblokadene er uakseptabelt. Likevel mener hun statens respons, både i gatene og i offisielle uttalelser, har vært klart uforholdsmessig overfor mindreårige. Også foreldre og Amnesty International har kritisert dette, påpeker hun.
– Kravene de unge har fremmet de siste to ukene, har ikke vært innfall, men handlet om omsorg, trivsel og utdanning, sier Benoit.
Hun viser til ønsker om isolerte og vedlikeholdte skolebygg, håndterlige klassestørrelser, skolehelsetjeneste og flere vikarer ved lærerfravær.
Ser unge som en maktsvak gruppe
Ifølge Benoit er unge en «dominert» sosial gruppe, med begrenset økonomisk, sosial, kulturell og symbolsk makt. I sosiologien handler en sosial minoritet om maktforhold, ikke nødvendigvis om hvor mange gruppen er, understreker hun.
Hun mener også at fordommer mot unge kan virke sammen med rasisme og klassestigma. Da protestene startet i Créteil, ble ungdom fra arbeiderklassestrøk rundt Paris, blant annet Seine-Saint-Denis og Val-de-Marne, raskt stemplet som kriminelle, sier hun. Retorikken ble noe endret da elever fra eliteskoler sluttet seg til.
Benoit er skeptisk til regjeringens varslede konsultasjonsplattform og et kommende tiltak for «internt demokrati» ved skolene. Hun mener unge er på vakt mot initiativer som ikke gir dem beslutningsmakt eller budsjettmidler.
– Unge gjennomskuer diskrimineringen og forakten samfunnet retter mot dem, sier hun. Ifølge Benoit kan slike erfaringer gi følelser av svik, maktesløshet og indignasjon – og få konsekvenser for den psykiske helsen.
Den russiske «samfunnsdebattanten» i sentrum av Frankrikes informasjonskrig 🔒
