Vestlige land skjerper presset mot Israels bosettingspolitikk på Vestbredden, mens israelske analytikere advarer om økende internasjonal isolasjon som følge av krigen i Gaza.
Kortversjonen
- Vestlige land øker presset mot Israel med sanksjoner og boikottvarsler som svar på bosettingspolitikken på Vestbredden.
- Israelske eksperter advarer om at landet opplever en historisk dyp internasjonal isolasjon på grunn av krigføringen og okkupasjonen.
- Amerikanske politikere vurderer nå lovforslag om sanksjoner og mulige kutt i den omfattende militærhjelpen til Israel.
Statsminister Benjamin Netanyahu møtte en kjølig mottakelse da han talte i FNs generalforsamling 24. september. Diplomater fra en rekke land forlot salen på grunn av hans tilstedeværelse, og noen buet, ifølge Le Monde.
I talen angrep Netanyahu det han kalte «hyklere» og «moralske feiginger» som fordømmer ham offentlig, men som han hevdet støtter ham i hemmelighet. Under oppholdet i New York møtte han verken president Donald Trump, utenriksminister Marco Rubio eller andre representanter for den amerikanske administrasjonen.
– Israel er sannsynligvis mer isolert i dag enn det har vært siden staten ble opprettet for snart 80 år siden, sier Yaakov Katz, journalist og geopolitisk spesialist ved Jewish People Policy Institute i Jerusalem.
Michael Milshtein ved Moshe Dayan-senteret i Tel Aviv mener myndighetenes forklaring om at kritikken skyldes antisemittisme, ikke fanger opp bakgrunnen for reaksjonene.
– Virkeligheten er at verden ser terroren som bosetterne utøver på Vestbredden og ødeleggelsene i Gaza, sier han.
Reagerer på E1-utbygging
Storbritannia, Frankrike og ti andre land kunngjorde 8. september sanksjoner mot varer produsert i israelske bosettinger. Bakgrunnen var planene om utbygging i E1-området på Vestbredden.
Les også: Når EUs sanksjoner skader rettsstaten 🔒
Israels finansminister Bezalel Smotrich har tidligere sagt at E1-prosjektet er ment å «begrave ideen om en palestinsk stat». Dagen før sanksjonskunngjøringen ble omtalt i kilden, beordret riksadvokat Gali Baharav-Miara at en anbudsprosess for utbyggingen skulle utsettes til etter valget 27. oktober.
Daniel Seidemann, en israelsk aktivist mot okkupasjonen, sier israelske banker, sentralbanken og flere departementer holdt hastemøter etter de britiske og franske signalene.
Den britiske regjeringen arbeider med en juridisk tilnærming som kan definere bygging på Vestbredden og finansielle garantier til selskaper der som brudd på internasjonal humanitærrett. Dersom dette får politisk gjennomslag, kan israelske banker i siste instans bli rammet av sanksjoner, ifølge Seidemann.
Uro også i Washington
I USA har 19 demokratiske senatorer, ledet av Christopher Coons, fremmet et lovforslag om obligatoriske sanksjoner mot israelske selskaper som er involvert i E1-utbyggingen. Forslaget omfatter også finansinstitusjoner, men har foreløpig ikke flertall.
Israelske myndigheter forbereder seg samtidig på en mulig ny vurdering av den amerikanske militærhjelpen på mer enn 3,5 milliarder dollar årlig. Tidligere parlamentsmedlem Ofer Shelah mener det er uunngåelig at USA på sikt stanser støtten, men at den viktigste virkningen er symbolsk.
– Demokratene begynner å se Israel som en pariastat, sier Shelah.
Milshtein beskriver utviklingen som en varslet «tsunami» og mener mange israelere ikke tar inn over seg alvoret.
