Karl den store og senere Otto I gjenopplivet ideen om Roma. Den fortsatte å prege politikken og kulturen i middelalderens latinske verden, selv om selve byen lå i ruiner. Romerretten, som ble gjenoppdaget på 1000-tallet, og myten om legionenes uovervinnelighet fikk varig betydning for Europas styresett og krigføring. Fra Barbarossa til Fredrik II forsøkte flere tyske herskere å gjenreise Romas keiserlige storhet. Ingen av dem klarte å gjenvinne byens opprinnelige makt.
Kortversjonen
- Middelalderens herskere forsøkte gjentatte ganger å gjenopplive Romerrikets ideologiske storhet, tross byens faktiske forfall.
- Bysants videreførte det romerske statsapparatet, mens det i vest vokste frem en ny imperial forståelse knyttet til frankerne og tyske konger.
- Troen på de romerske legionenes uovervinnelighet formet europeisk krigskunst gjennom Vegetius sin innflytelsesrike militærlitteratur.
- Romerretten ble gjenoppdaget på tusenstaller og ble et kraftfullt politisk og juridisk redskap som formet samfunnsutviklingen i Europa.
- Keisere som Fredrik II brukte Romas historiske mytologi strategisk for å styrke sin egen makt og legitimitet overfor pavedømmet.
Ifølge en legende som var svært utbredt i middelalderen, fantes det et rom på Kapitol med mekaniske figurer som representerte hver av Romas provinser. Hvis et folk invaderte keiserriket, beveget den aktuelle statuen en arm. Myten uttrykker lengselen etter et vidstrakt keiserrike som var perfekt organisert og styrt fra Urbs, byen Roma – i kontrast til byens beskjedne politiske betydning i middelalderen.
Roma levde imidlertid videre i Konstantinopel. Den europeiske middelalderen omfatter også Hellas og Balkan, som lå under det såkalte «bysantinske» rikets herredømme. Dette riket var i virkeligheten Romerriket. Herskerne og de greske elitene omtalte seg selv som «Romaioi», romere. Justinians lovkodeks ble videreført i lovverket Basilika gjennom en omarbeiding og oversettelse til gresk på slutten av 800-tallet. Det var likevel i den latinske verden at en ny idé om Roma vokste frem og gjennomsyret politikken og kulturen. Karl den stores gjenopprettelse av keiserriket i 800 ga troverdighet til forestillingen om at Romerriket besto, overført fra romerne til frankerne («translatio imperii»). Otto I tok opp igjen denne ideen i 962 ved en ny «keiserlig fornyelse», denne gangen til fordel for tyskerne.
Les også: Konstantinopel, det andre Roma 🔒
«Karl den stores gjenopprettelse av keiserriket i 800 ga troverdighet til forestillingen om at Romerriket besto, overført fra romerne til frankerne («translatio imperii»).»
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
