EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen varsler et nytt rammeverk for migrasjonskriser, sterkere Frontex og tiltak for ungdomsarbeid i Middelhavslandene. Samtidig etterlyser artikkelforfatterne større vekt på beskyttelse og trygge ruter.
Kortversjonen
- EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen varsler et nytt kriserammeverk og sterkere Frontex for å håndtere migrasjonspress.
- Til tross for at irregulære ankomster har falt, peker Kommisjonen på behovet for strengere kriseverktøy og raskere returer.
- Kritikere påpeker imidlertid at økt fokus på grensekontroll og transittsentre kan gå ut over beskyttelse og trygge ruter.
I talen om unionens tilstand 16. september sa von der Leyen at Kommisjonen vil foreslå et europeisk rammeverk for respons på migrasjonskriser. Det skal åpne for midlertidig og strengt avgrenset fleksibilitet i de ordinære prosedyrene, etter at bestemte kriterier er vurdert oppfylt, skriver OBCT.
Ordningen er særlig rettet mot situasjoner der store grupper mennesker, ifølge Kommisjonen, blir organisert eller brukt som virkemiddel for politisk press. Von der Leyen viste til sommerens press ved EUs østlige grenser, Ceuta og Kreta, og lovet at grensebeskyttelsen fortsatt skal være i tråd med grunnleggende rettigheter. Hun opplyste ikke hvilke prosedyrer som kan bli endret.
Vil styrke Frontex og returarbeidet
Kommisjonspresidenten ba også om at EUs migrasjons- og asylpakt blir gjennomført fullt ut. Regelverket, som ble vedtatt i 2024, begynte å gjelde 12. juni i år og skal gi felles regler for asylprosedyrer, grenseforvaltning og solidaritet mellom medlemslandene.
Von der Leyen oppga at antallet irregulære ankomster har falt med 55 prosent de siste to årene, og med ytterligere 35 prosent i år. Hun framstilte nedgangen som et fremskritt, men sa samtidig at hendelsene i sommer viser behovet for flere kriseverktøy.
Les også: Ceuta: En varslet migrasjonskrise og en regjering tatt på senga 🔒
Hun varslet dessuten styrking av EUs grense- og kystvaktbyrå Frontex, særlig for å få fortgang i returer, og bedre systemer for tidlig varsling i samarbeid med tredjeland. Kommisjonspresidenten viste også til et allerede foreslått sanksjonsregime mot menneskesmugling og menneskehandel.
Mangler detaljer om nye tiltak
Som et supplement til grensekontrollene lanserte von der Leyen et initiativ for ferdigheter og ungdomsarbeid i Middelhavslandene. Målet er å skape muligheter gjennom arbeid, utdanning, opplæring og lærlingeordninger, slik at unge ikke skal føle seg tvunget ut på farlige reiser.
Hun viste også til nye transittsentre i partnerland for å lette trygg og lovlig migrasjon, og understreket vern av asylsøkere og Schengen-samarbeidets friheter. Talen inneholdt imidlertid ingen konkrete budsjettbevilgninger eller tidsplan for initiativene.
Forfatterne av artikkelen peker på at færre ankomster ikke nødvendigvis betyr at færre mennesker forsøker å flykte, eller at flere liv blir beskyttet. Ifølge Den internasjonale organisasjonen for migrasjon hadde om lag 59.500 personer kommet sjøveien til Europa innen 15. september, mens over 2.400 var døde eller savnet.
Artikkelen stiller derfor spørsmål ved om EU i tilstrekkelig grad prioriterer asyl, mottak, søk og redning og trygge ruter, fremfor grensekontroll, returer og samarbeid med tredjeland. Når migrasjon stadig behandles som en krise, kan krisetiltak bli en varig del av EUs politikk, mener forfatterne.
Velkommen til Evros og Akritenes land: Innvandring, smugling og geopolitisk spenning 🔒
