Kina har innført nye regler som begrenser innbyggernes mulighet til å reise, både inn og ut av landet. Observatører frykter at tiltakene vil gi myndighetene ytterligere kontroll over kinesiske borgere.
Kortversjonen
- Kina har innført strengere reiserestriksjoner for å stramme inn kontrollen over egne innbyggere både nasjonalt og internasjonalt.
- Personer som ansees som trusler mot nasjonal eller teknologisk sikkerhet, risikerer tre års utreiseforbud.
- Offisiell statistikk viser en dramatisk økning i registrerte saker om utreiseforbud fra 2016 til i fjor.
- Eksperter frykter at tiltakene gjenspeiler en voksende ideologisk kontroll og brukes til å straffe kritikere.
Personer som anses å ha «skadet» Kinas nasjonale sikkerhet eller interesser mens de har vært i utlandet, kan etter de nye reglene nektes å reise ut av Kina i opptil tre år. Reglene gjelder også dem myndighetene vurderer som en trussel mot landets industrielle eller teknologiske sikkerhet, skriver BBC.
Kina holder tett oppsyn med blant annet halvleder- og kunstig intelligens-sektorene. Ifølge meldinger har enkelte ledere i disse bransjene tidligere fått utreiseforbud. I mars skal medgrunnleggerne av KI-selskapet Manus, som var blitt kjøpt opp av Meta, ha blitt nektet å forlate Kina.
Grensemyndighetene skal også advare kinesiske borgere mot reiser til land og regioner som anses som høyrisiko. Også før de nye reglene ble kunngjort, var enkelte grupper allerede underlagt slike kontroller.
Statsansatte var blant de første som ble omfattet, senere også ansatte i statseide selskaper og vanlige borgere. En pensjonert lavere tjenestemann i Anhui sier til BBC Chinese at arbeidsplassen hans rundt 2018 krevde at ansatte leverte inn passene sine. Passet hans er fortsatt hos den tidligere arbeidsgiveren, selv om han gikk av med pensjon i fjor.
De ansatte måtte søke og oppgi årsaken til utenlandsreisen, og ikke alle søknader ble godkjent. Besøk hos slektninger hadde større sannsynlighet for å bli innvilget enn feriereiser, sier han. – Det handler først og fremst om å hindre korrupte tjenestemenn i å flykte eller overføre verdier til utlandet, sier han. – For høyere tjenestemenn kan det også være ment å hindre lekkasje av statshemmeligheter.
Les også: Midtens rike – et kart over Kinas verdensbilde 🔒
En mann som bruker pseudonymet Xiao Wang og arbeider i en statlig finansinstitusjon i Beijing, sier kollegene lenge har måttet levere inn passene sine og få godkjenning før utenlandsreiser. Ifølge ham har ledelsen muntlig minnet de ansatte om at «sensitive land som Japan helt klart er forbudt».
Tom Kellogg, leder for Center for Asian Law ved Georgetown University, kaller de utvidede reiserestriksjonene «dypt bekymringsfulle». Han mener de gjenspeiler en voksende ideologisk kontroll under Kinas leder Xi Jinping, og vekker minner om Mao Zedongs tid.
– Dette er nok et verktøy for å kontrollere hva kinesiske borgere gjør og sier i utlandet, sier Kellogg. Han mener statssikkerhetsmyndighetene i enkelte tilfeller nekter å utstede pass for å hindre kritikk av kinesiske myndigheter eller straffe menneskerettighetsarbeid.
Den statlige plattformen Piyao avviser at reglene begrenser vanlige borgeres reiser. Plattformen opplyser at de skal være et forebyggende tiltak rettet mot høyrisikodestinasjoner og personer med uvanlige reisemønstre, blant annet for å hindre svindel, ulovlig pengespill og annen kriminalitet i utlandet.
Offentlig tilgjengelig informasjon viser at kinesiske borgere ikke selv kan undersøke om de er ilagt utreisekontroll. Uten skriftlig eller muntlig beskjed oppdager mange først begrensningen når de søker om dokumenter eller forsøker å reise.
Tall Safeguard Defenders har gitt BBC, viser samtidig en kraftig økning i registrerte saker om utreiseforbud. Den kinesiske høyesterettens database hadde 89 oppføringer om utreiseforbud i 2016, mot 188.760 i fjor.
Det faktiske antallet kan være høyere, fordi et økende antall dommer ikke offentliggjøres. En 26 år gammel kineser som omtales som Pipi, sier passøknaden hans ble avslått i 2023. Han tror det skyldes at han deltok i demokratiprotestene i Hongkong i 2019.
En immigrasjonsansatt skal ha sagt at han ikke kunne få pass «på grunn av Hongkong-saken», men han fikk ingen skriftlig bekreftelse. – Jeg vet ikke om jeg noen gang vil kunne forlate Kina, sier Pipi.
