Supportere av Røde stjerne og Partizan ropte slagord til støtte for Ratko Mladić før derbyet i Beograd 6. september. Markeringen bar også tydelige anti-muslimske budskap.
Kortversjonen
- Supportere fra Røde Stjerne og Partizan hyllet krigsforbryteren Ratko Mladić med anti-muslimske slagord og bannere før et fotballderby i Beograd.
- Bannere knyttet Mladić direkte til Srebrenica-massakren og bruken av nedsettende uttrykk mot bosniske muslimer.
- Kommentatorer advarer mot å redusere Mladić til et individ, og peker på ham som en del av et systematisk system for etnisk vold.
Før kampen mellom de to Beograd-klubbene sluttet rivaliserende ultrasgrupper seg sammen om å rope Mladićs navn. Deretter ba stadiontaleren om ett minutts stillhet til minne om den tidligere generalen, skriver Alfredo Sasso i kommentaren, skriver OBCT.
Røde stjernes supportere viste dessuten store bilder av Mladić. Ett av dem viste ham under de bosnisk-serbiske styrkenes inntog i Srebrenica 11. juli 1995, med teksten «Pravac Potočari» – «mot Potočari» – under bildet. Et annet viste gateskiltet til Reuf Selmanagić «Crni», som Mladić beordret fjernet samme dag.
Videoen fra Srebrenica er særlig kjent for at Mladić erklærte hevn mot «tyrkerne», et nedsettende og avhumaniserende uttrykk om bosniske muslimer i denne sammenhengen. Han ga også styrkene ordre om å fortsette mot Potočari, landsbyen der muslimske sivile på flukt hadde søkt tilflukt ved FN-soldatenes base. Kort tid senere fant det folkemorderiske massedrapet sted, skriver Sasso.
I videoen beordrer Mladić også at gateskiltet med navnet Reuf Selmanagić «Crni» skal tas ned. Selmanagić, som ble født i Srebrenica i 1916, var antifascistisk partisan under andre verdenskrig. Han sluttet seg til motstanden etter å ha sett serbiske kolleger og naboer bli sagt opp og forfulgt. Han døde i 1945, i krigens siste fase.
Les også: Fra tribunene til skyttergravene: Når ultras blir soldater 🔒
Sasso tolker bruken av Selmanagićs navn som mer enn et anti-muslimsk budskap. Selmanagić fremstilles som en av dem den avdøde aktivisten Alexander Langer senere omtalte som «murhoppere», «brobyggere» og «forrædere mot den etniske ensrettingen» – mennesker som avviser etnonasjonalismen og forestillingen om at samfunn må være etnisk homogene.
Kommentaren trekker en parallell til beleiringen av Sarajevo fra 1992 til 1995. Bosnisk-serbiske innbyggere som ble værende i byen, ble ifølge Sasso møtt med særlig forakt av Radovan Karadžić og Mladić fordi de utfordret planene om å skille befolkningsgruppene. Angrepene mot områder med mange bosnisk-serbere ble trappet opp for å få dem til å flykte, skriver han.
Sasso advarer samtidig mot å forklare Mladić utelukkende som et individuelt «monster» eller et psykologisk tilfelle. Han var, argumenterer kommentaren, en sentral skikkelse i et omfattende maktsystem som over tid utviklet og gjennomførte systematisk fordrivelse av mennesker som ikke ble regnet som landsmenn, helt til fysisk utslettelse.
Også den sterke oppmerksomheten rundt de såkalte «Sarajevo-safariene», som fortsatt er gjenstand for undersøkelser, kan etter Sassos syn føre til at enkeltpersoner overskygger systemene, fortellingene og avhumaniseringsmekanismene bak den etniske volden.
