Storbritannia ventes tirsdag å kunngjøre forbud mot handel med israelske bosetninger på Vestbredden. Tiltaket kan utløse skarp kritikk fra både USA og Israel.
Kortversjonen
- Storbritannia vil innføre forbud mot handel med israelske bosetninger på Vestbredden for å beskytte tostatsløsningen.
- Planen markerer et stort utenrikspolitiske grep for statsminister Andy Burnham og kan utløse sterk kritikk fra USA og Israel.
- Britiske opposisjonspolitikere og jødiske samfunnsledere advarer om at sanksjonene kan skade nasjonal sikkerhet og ramme britiske jøder.
Regjeringens planlagte sanksjoner mot varer fra bosetningene vil være et av statsminister Andy Burnhams største utenrikspolitiske grep siden han tiltrådte i juli, opplyser personer med kjennskap til saken, skriver Financial Times.
Utenriksminister Ed Miliband varslet forrige uke at britiske myndigheter ikke ville «akseptere ødeleggelsen av tostatsløsningen – vi vil handle». Han kritiserte de israelske bosetningene på Vestbredden, som han omtaler som ulovlige, og Israels utlysning av anbud på om lag 1.200 jødiske boliger i E1-området.
Miliband sa til britiske parlamentarikere at Benjamin Netanyahus foreslåtte utvidelse av bosetningene lenge har vært ansett som en «rød linje», fordi den går gjennom hjertet av Vestbredden og risikerer å gjøre en palestinsk stat umulig.
Utenriksministeren lovet forrige måned å legge fram en «omfattende pakke med tiltak» som svar på israelsk regjeringspolitikk. Han sa at Storbritannia ville innføre sanksjoner mot «dem som deltar i ulovlig utvidelse av bosetninger», med mål om å støtte en «rettferdig og varig fred» for israelere og palestinere.
Les også: Midtøsten stilt overfor utfordringene med Trump 2.0 🔒
Ventet motstand
Burnham snakket mandag med USAs president Donald Trump før Milibands ventede redegjørelse til Parlamentet om en ny kurs i Storbritannias forhold til Israel. Ifølge statsministerens kontor diskuterte de Midtøsten, og Burnham understreket britenes forpliktelse til fred og sikkerhet i regionen og betydningen av en tostatsløsning.
Ledende amerikanske personer har reagert negativt på Burnhams nye Israel-linje. USAs ambassadør i Israel, Mike Huckabee, anklaget forrige uke den britiske regjeringen for «jødehat».
Netanyahu kom forrige måned med spydige bemerkninger om «Den islamske republikken Storbritannia». Statsministerens kontor kalte uttalelsene «fullstendig uakseptable». Britiske tjenestepersoner bekreftet mandag at Burnham og Netanyahu ikke har snakket sammen siden Burnham flyttet inn i Downing Street sju uker tidligere.
Kritikk også i Storbritannia
Den konservative opposisjonen har kritisert planene. Partiets utenrikspolitiske talsperson Tom Tugendhat advarte om at tiltakene kan true britisk nasjonal sikkerhet og vanskeliggjøre terrorbekjempelse, med henvisning til Israels rolle som etterretningspartner.
Jødiske samfunnsledere i Storbritannia har uttrykt bekymring for at tiltaket kan få utilsiktede konsekvenser. De frykter blant annet et de facto-forbud mot en bredere gruppe israelske varer, noe de mener kan marginalisere og stigmatisere britiske jøder.
Noen Labour-parlamentarikere har på sin side ønsket en strengere linje velkommen. Downing Street og utenriksdepartementet ville ikke kommentere saken.
Den israelsk-palestinske konflikten: Hva som fikk fredsprosessen til å spore av
