EUs gasslagre var ved inngangen til september bare 65 prosent fulle, det laveste nivået for årstiden på 15 år. Krigen i Midtøsten og blokaden av Hormuzstredet har gjort det dyrere og vanskeligere å fylle lagrene før vinteren.
Kortversjonen
- EUs gasslagre er kun 65 prosent fulle, det laveste nivået på femten år, på grunn av blokaden i Hormuzstredet.
- Europeiske energileverandører har bremset innkjøpene og prisene har steget kraftig, noe som skaper fare for manglende sikkerhetsnett i vinter.
- Tyskland har kun fylt lagrene til 53 prosent, noe som kan føre til økt importbehov og hard konkurranse om gassen i et sammenkoblet marked.
Europeiske land begynte som vanlig å fylle gasslagrene om våren, i forkant av vinteren. Men blokaden av Hormuzstredet har hindret Qatar i å eksportere flytende naturgass (LNG), noe som har sendt gassprisene opp og fått europeiske energileverandører til å bremse innkjøpene, skriver Le Monde.
– Det var håp om at situasjonen ville normalisere seg, at Qatar ville vende tilbake til markedet og at prisene ville falle tidsnok til å fylle lagrene før vinteren, sa Anne-Sophie Corbeau, gassekspert ved Center on Global Energy Policy ved Columbia University i New York.
– Men det skjer ikke, og vi risikerer å gå gjennom den kalde årstiden uten et reelt sikkerhetsnett.
Gass fra de underjordiske lagrene dekker tradisjonelt opptil en tredel av EUs forbruk når temperaturen faller.
Ifølge beregninger fra Bloomberg må regionen fortsatt skaffe seg mer enn 100 terawattimer gass for å nå minimumsmålet om 75 prosent fylte lagre ved starten av fyringssesongen. Det tilsvarer mer enn 7 milliarder euro til dagens priser.
For å nå målet kreves en innfyllingstakt som ikke er sett på denne tiden av året siden energikrisen i 2022. Det kan legge ytterligere press på prisene.
Les også: Qatars styrke og sårbarhet i krigstid 🔒
Den viktigste risikoen er ifølge kilden ikke nødvendigvis direkte gassmangel, men kraftig prisvekst som kan bli sendt videre til husholdninger og industri. Den nederlandske TTF-kontrakten, den europeiske referanseprisen for gass, ligger på 73 euro per megawattime – det høyeste nivået på tre og et halvt år.
Dersom forstyrrelsene i Midtøsten varer gjennom vinteren 2026–2027, kan europeerne måtte betale enda mer for å tiltrekke seg gasslaster. Analytikere i Morgan Stanley anslår at prisen kan stige til 100 euro per megawattime.
Situasjonen varierer mellom landene. Tyskland, som har Europas største lagringskapasitet, har fylt lagrene til 53 prosent. Nederland ligger på 47 prosent, mens franske anlegg er 71,3 prosent fulle.
– All lagringskapasitet er kontraktfestet av selskaper som er forpliktet til å fylle den. Derfor er vi nokså trygge, sa Emmanuelle Wargon, leder for Frankrikes energireguleringsmyndighet, til RMC Radio 2. september.
Likevel kan lave tyske reserver få følger for nabolandene i et sammenkoblet marked. Tyskland kan bli nødt til å øke gassimporten kraftig i vinter, mens konkurransen om leveranser både med Asia og innad i EU kan tilspisse seg.
Europa er likevel mindre sårbart enn i 2022. Bruegel anslår at EUs gassforbruk falt 17 prosent fra 2021–2022 til 2025, blant annet som følge av energisparing og mer fornybar kraft. En sterk El Niño kan dessuten gi uvanlig høye temperaturer i Europa og dempe etterspørselen etter gass, ifølge Verdens meteorologiorganisasjon.
Hormuzstredet og geoøkonomisk makt: strategiske flaskehalser som geopolitisk pressmiddel 🔒
