Motstand fra USA og Russland skaper tvil om landene i Genève fredag klarer å bli enige om en tekst som kan bane vei for internasjonale regler om autonome våpen, opplyser diplomater.
De 128 statene som er part i FN-konvensjonen om visse konvensjonelle våpen, har møttes denne uken i Genève. Konvensjonen regulerer eller forbyr bestemte våpentyper som anses som særlig skadelige eller vilkårlige, skriver Defense News.
Landene skal avgjøre om det er mulig å oppnå enighet om en ikke-bindende tekst. Teksten kan åpne for forhandlinger om forbud og regulering av dødelige autonome våpensystemer, også omtalt som LAWS.
Et flertall av landene på møtet støtter utkastet, men USA og Russland har foreslått sene endringer og strykninger, ifølge to diplomatiske kilder. Den russiske delegasjonen i Genève ville ikke kommentere saken, mens den amerikanske delegasjonen ikke umiddelbart svarte på en forespørsel om kommentar.
– Vinduet for å komme til enighet blir mindre, sier en av de diplomatiske kildene til Reuters.
Les også: Skyggenettverk og propaganda: historien bak KGBs «Operasjon SIG» – del 2
En annen kilde sier diplomatene kan gå tom for tid, og at viktige bestemmelser som har vært diskutert i flere år, kan bli tatt ut av teksten. Det kan ende uten en avtale, ifølge kilden.
Bekymringen gjelder blant annet halvautonome våpen som kan identifisere og angripe mål med ulik grad av selvstendighet. Slike systemer har fått økt oppmerksomhet i konfliktområder som Ukraina, Sudan og Midtøsten.
Human Rights Watch og kampanjen Stop Killer Robots har advart om at våpensystemer, hvorav noen bruker kunstig intelligens, kan opptre uforutsigbart og øke risikoen for dødelige feil.
Landene er enige om at internasjonal humanitærrett gjelder for autonome våpen. Særskilte bindende internasjonale standarder for slike systemer finnes imidlertid nesten ikke.
USA har de siste seks månedene inntatt en hardere linje, ifølge en høytstående diplomat. Washington foretrekker retningslinjer framfor en juridisk bindende internasjonal avtale, fordi landet mener humanitærretten allerede regulerer krigføring. Russland, India og Tyrkia støtter dette synet.
Kryssingen av Dnepr: Hvordan Russland lyktes med en dristig militærmanøver
