Homo sapiens og neandertalerne: genetisk hybridisering 🔒

Share

For mer enn 30 000 Är siden forsvant neandertalerne fra jordkloden. De ble erstattet av Homo sapiens, en mennesketype med andre kjennetegn. Homo sapiens ble lenge sett pÄ som overlegen, men var kanskje til syvende og sist ikke sÄ forskjellig fra sin forgjenger. Her ser vi tilbake pÄ de store oppdagelsene fra det siste tiÄret.

Kortversjonen

  • I 2010 oppdaget Svante PÀÀbo at Homo sapiens bĂŠrer mellom 1 og 4 prosent DNA fra neandertalere.
  • Ved Mandrin-grotten fant forskere ni tenner; Ă©n viste arkaiske sapiens-trekk og ble datert til 54 000 Ă„r fĂžr vĂ„r tidsregning.
  • Funnene og paleogenomikkens fremskritt viser at neandertalere overfĂžrte genetisk materiale til Homo sapiens, og antyder hybridisering for over 40 000 Ă„r siden.

I 2010 gjorde Svante PÀÀbo, som fikk nobelprisen i medisin i 2022, en oppdagelse som endret synet pÄ neandertalerne. Takket vÊre imponerende teknologiske fremskritt innen paleogenomikk, altsÄ studiet av DNA fra fossiler og skjeletter som kan vÊre flere tusen Är gamle, gjorde han et historisk funn: Homo sapiens har mellom 1 og 4 prosent DNA som stammer fra neandertalere[1]. Denne genetiske overfÞringen fra neandertalere til Homo sapiens Äpnet en ny fase i forstÄelsen av vÄr fortid. Det ble dermed mulig Ä se for seg at de to artene hadde mÞtt hverandre, eller til og med hatt utveksling med hverandre, for mer enn 40 000 Är siden, og at dette fÞrte til genetisk hybridisering.

Historiske oppdagelser

Senere funn har ytterligere styrket tanken om en mulig sameksistens mellom Homo sapiens og neandertalerne. I 2017 skrev Ludovic Slimak, fransk tenker og arkeolog, en artikkel om et geologisk lag som hadde vekket hans interesse pĂ„ forskningsstedet hans, Mandrin-grotten[2]. Grotten, som hadde nesten sammenhengende menneskelig tilstedevĂŠrelse fra 120 000 til 40 000 Ă„r fĂžr vĂ„r tidsregning, rommer tusenvis av redskaper, fossiler og gjenstander som skiller seg fra andre funn. Selv om befolkningen antas Ă„ ha vĂŠrt neandertalere, ut fra dateringen av det geologiske laget, var Ludovic Slimak overbevist om at dette laget «bare kunne vĂŠre Homo sapiens’ verk», fordi «disse gjenstandene lignet bemerkelsesverdig pĂ„ funn fra bosetninger oppdaget i MidtĂžsten»[3]. Etter flere Ă„rs arbeid fant han en samling pĂ„ ni tenner. I begynnelsen av 2022 overlot han dem til ClĂ©ment Zanolli[4], en ekspert pĂ„ tannstrukturen hos fossile og nĂ„levende primater.

Resultatene fra Zanollis forskergruppe rystet paleontologien. Alle tennene hadde neandertalertrekk, bortsett fra én. Den hadde «morfologiske trekk knyttet til arkaisk sapiens»[5], og ble datert til 54 000 Är fÞr vÄr tidsregning. Det er det eldste sporet etter en sapiens-befolkning pÄ det europeiske kontinentet. Funnet flytter dermed tidspunktet omtrent ti tusen Är lenger tilbake i tid[6], noe som tilsvarer 500 generasjoner. Oppdagelsen styrket Ludovic Slimaks tanke om at Homo sapiens bodde i Mandrin-grotten da «resten av kontinentet var under neandertalernes dominans»[7].

Les ogsÄ: Ecuador, nytt eldorado for fÞrkolumbisk arkeologi

Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med Ă„ lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet

Roma og barbarinvasjonene 🔒

Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For Ä stÞtte oss abonnér eller donér!

Innholdsfortegnelse [hide]

Les mer

Siste nytt