Den 7. juni 1905 vedtok Stortinget enstemmig at unionen med Sverige var oppløst. Beslutningen kom etter at kong Oscar 2. nektet å godkjenne loven om et eget norsk konsulatvesen.
Den norske unionsoppløsningen kom etter flere år med strid om Norges stilling i unionen med Sverige. Ifølge Stortinget ble konsulatsaken det avgjørende verktøyet som førte fram til bruddet.
Stortinget hadde vedtatt en egen lov om norsk konsulatvesen. Da kong Oscar 2. nektet å godkjenne loven i statsråd på Stockholms slott 27. mai 1905, svarte regjeringen med å søke avskjed. Kongen nektet å godta avskjedssøknaden, fordi han ikke mente han kunne skaffe landet en ny regjering.
Dermed oppstod en politisk krise. I Kristiania ble det i løpet av få dager gjort forberedelser til å avslutte 91 års kongefellesskap med Sverige.
Planen ble holdt hemmelig
Planen bak 7. juni-beslutningen kom fra statsminister Christian Michelsen. Den ble utviklet i stor hemmelighet, og bare regjeringen og Stortingets presidentskap var med på å utforme de viktigste dokumentene.
Først 5. juni ble alle stortingsrepresentantene orientert. Dagen etter ble detaljene drøftet i et privat møte som startet klokken 19.15 og varte til en halv time over midnatt.
En siste endring i teksten ble skrevet inn med blyant av stortingspresident Carl Berner. Formuleringen ble endret slik at det tydeligere kom fram at unionen var oppløst som følge av at kongen ikke lenger fungerte som norsk konge.
Et møte på 25 minutter
Stortingsmøtet 7. juni 1905 ble satt klokken 10.35. Alle 117 stortingsrepresentantene og regjeringens ti medlemmer var til stede. Møtet varte bare i 25 minutter. Bare Christian Michelsen og Carl Berner hadde ordet.
Les også: Norge er en liten, stolt stat i en urolig verden
Michelsen gjorde rede for den politiske situasjonen og opplyste at regjeringsmedlemmene la ned sine embeter. Berner svarte at Stortinget hadde forberedt seg på en slik situasjon.
Deretter leste Berner opp forslaget. Det ble enstemmig vedtatt.
– Foreningen med Sverige under én konge er oppløst, som følge av at Kongen har opphørt å fungere som norsk konge, het det i beslutningen.
Samme dag vedtok Stortinget også en kunngjøring til det norske folk. Nyheten var da allerede kjent over hele landet.
Kongen nektet å godta bruddet
Kong Oscar og den svenske regjeringen ville ikke godta at vedtaket var lovlig. I et telegram 8. juni nektet kongen å ta imot en delegasjon fra Stortinget.
– Da jeg ikke erkjenner de revolusjonære skritt som Stortinget med krenkelse av grunnlov og riksakt og i opprør mot sin konge dessverre har foretatt, så mottar jeg ikke den av Stortinget tiltenkte deputasjon, skrev kong Oscar.
Sverige krevde senere en folkeavstemning. Den ble holdt 13. august, og et overveldende flertall støttet Stortingets beslutning. Etter forhandlinger i Karlstad anerkjente Sverige Norges selvstendighet 26. oktober 1905.
Norge under press: Geoøkonomi, formuesskatt og nasjonal suverenitet
