Å drikke helmelk fremstilles som et tegn på styrke og genetisk helse. Evnen til å drikke den brukes til å håne ikke-hvite og til å fremme et patriarkalsk ideal, som forakter den «svake» soyamelken som venstreorienterte og feminiserte menn angivelig drikker, skriver Bioetchis today.
Den føderale regjeringen har lansert en svært synlig kampanje for å fremme drikking av helmelk. USDA driver et «#DrinkWholeMilk»-nettsted med et redigert bilde av president Trump, som er kjent for å foretrekke lettbrus fremfor melk, og gjerne med en hvit stripe på overleppen. En rekke andre støtteerklæringer flommer også over internett.
Kampanjen for å drikke helmelk ser ut til å ha eksplodert ut av intet. Mange mistenker at den er drevet frem av den mektige meieriindustrien, og det kan være sant. Men det kan også være mørkere krefter i sving bak den plutselige bølgen av memer og videoer som viser så mange fremtredende helsemyndigheter og influensere som stolt heller i seg store glass helmelk.
Som med den merkelige kampanjen konservative startet tidlig på 2000-tallet, der de fordømte den angivelige «krigen mot julen», ser mange på høyresiden ut til å mene at det har pågått en «krig mot helmelk». Jeg ser ikke mye belegg for denne påstanden.
Les også: Carl Schmitt og maktens geografi vender tilbake
Det er sant at amerikanske kostholdsråd og regler for skolelunsj tidligere frarådet inntak av fete meieriprodukter, inkludert helmelk, på grunn av bekymring for fedme. Et nytt lovforslag, undertegnet med stor fanfare av president Trump, reverserte disse retningslinjene og tillot skolene igjen å servere helmelk og melk med 2 prosent fett. Men noen av mine unge studenter forteller meg at helmelk alltid har vært tillatt ved deres skoler, og at den ikke bare var gratis tilgjengelig til lunsj for elever som var avhengige av føderalt subsidierte skolelunsjer. Faktisk har helmelk vært lett tilgjengelig i alle dagligvarebutikker, småbutikker og kiosker i landet i hele mitt liv. Vi vet også at amerikanere har drukket mer melk, særlig helmelk, de siste årene. Jeg drakk det selv av og til, fordi jeg foretrakk smaken fremfor lettmelken.
Så hvis det egentlig ikke har vært noen krig mot helmelk, hva er det da som foregår? Hvorfor denne plutselige og høylytte besettelsen for å drikke den?
Som student av og forfatter om vitenskapens og folkehelsens historie under fascistiske regimer er jeg mistenksom. Melkedrikking er en politisk handling. Å drikke hvit helmelk har spilt en stor rolle i rasistisk og ytterliggående høyretenkning.
Fascister brukte drikken som et samlende symbol for hvitt overherredømme siden Il Duces, Benito Mussolinis, folkehelsekampanjer i Italia. Nazistene var også begeistret for helmelk (https://www.amazon.com/Racial-Hygiene-Medicine-Under-Nazis/dp/0674745787).
I USA har det å drikke helmelk i flere år vært en del av alt-right-bevegelsens og hvite nasjonalisters budskap i Twitter-meldinger, memer og videoer.
Den nynazistiske emneknaggen #MilkTwitter oppsto kort tid etter at en stor gruppe hvite menn dukket opp ved en anti-Trump-kunstutstilling i 2018. Mennene bar melkekartonger og kom med åpent rasistiske, sexistiske, antisemittiske og homofobe tirader. Etter å ha tatt en slurk melk fra kartongen gikk en barbrystet mann bort til kameraet og hånlo:
– Et iskaldt glass ren rasisme.
Hvite nasjonalister i USA og Europa påpeker at mange mennesker med nordeuropeisk avstamning kan fordøye laktose som voksne. De knytter melkedrikking til en «utviklet» eller «overlegen» egenskap som andre folkegrupper i mindre grad har.
Å drikke helmelk fremstilles som et tegn på styrke og genetisk helse. Evnen til å drikke den brukes til å håne ikke-hvite og til å fremme et patriarkalsk ideal, som forakter den «svake» soyamelken som venstreorienterte og feminiserte menn angivelig drikker. Bilder av hvite mennesker som hiver innpå melk er populært på rasistiske nettsteder, for eksempel med budskap som: «Hvis du ikke kan drikke melk, må du dra tilbake.»
Rasisme og eugenikk kan dessverre spille en rolle i den plutselige drivkraften bak fetisjeringen av helmelk. Å drikke helmelk er et hundefløytesignal til ytre høyre og hvite nasjonalister. Kampanjen for å fremme helmelk kan ha mange årsaker, men i en tid der eugenikk, rasisme og hvit nasjonalisme preger altfor mye av den politiske retorikken, må helmelkkampanjen fordøyes med varsomhet.
Arthur Caplan, PhD, er en snart pensjonert professor i medisinsk etikk som bor i Ridgefield i Connecticut.
