Kretas historie kan leses gjennom dyrene. Ikke bare gjennom dem som i dag beiter på øyas kalksteinsåser eller ligger på is i markedene, men også gjennom dem som øyas innbyggere har skulpturert, malt, dyrket og ofret gjennom fire årtusener.
En steinokse forteller mye om den minoiske sivilisasjonen. En marmorløve på en bymur vitner om fire hundre år med venetiansk herredømme. Å reise gjennom Kreta med blikket rettet mot dyrene er som å lese øyas historie under åpen himmel.
Sauene i åsene: en kontinuitet på fem tusen år
Et får på en sti i det indre av Kreta. Scenen har knapt endret seg siden antikken.
En flokk som hviler i gresset. Tavlene skrevet ed Linear B fra Knossos inneholder hundrevis av registre over husdyrflokker.
På stiene som slynger seg opp mot landsbyene i innlandet, mellom høyt gress og lilla tistler, går et får rolig fremover uten hastverk. Bak det beiter resten av flokken, uberørt av morgensolen. Scenen har trolig vært den samme siden antikken.
Sauehold er en av de eldste og mest langvarige næringene på Kreta. Allerede rundt 2700 f.Kr. holdt minoerne sauer for ullens og melkens skyld. Tavlene skrevet med Linear B, funnet i Knossos — den mykenske administrative skriften som etterfulgte den minoiske sivilisasjonen — inneholder hundrevis av registre over flokker, med detaljerte opptellinger av søyer, værer og lam. Kretisk ull var en viktig eksportvare. Osten er fortsatt en av bærebjelkene i øyas agro-pastorale økonomi.
Les også: Hellas: Fra Ikaros til Føniks 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
