Nye etterretningsopplysninger tyder på at Iran fortsatt har store deler av sitt rakettarsenal i behold etter krigen med USA og Israel. Det svekker påstandene om en avgjørende amerikansk seier.
Iran har klart å gjenåpne de fleste av sine rakettanlegg og bevare store deler av lageret av ballistiske raketter etter krigen med USA og Israel i 2025. Det skriver både The New York Times og The Washington Post.
USAs president Donald Trump hevdet denne uken at Irans militære styrker var «knust». Samtidig viser amerikanske etterretningsvurderinger at Iran igjen har tilgang til 30 av 33 rakettbaser langs Hormuzstredet.
Ifølge The New York Times er rundt 70 prosent av Irans mobile utskytningsramper fortsatt operative. Avisen skriver også at landet skal ha beholdt rundt 70 prosent av rakettlageret sitt.
Underjordiske anlegg overlevde
Iran har i tillegg rundt 27 store underjordiske anlegg spredt i fjellområder. Der lagres raketter og droner i lange tunnelsystemer.
The Washington Post skriver at Iran har klart å reparere deler av anleggene som ble bombet og til og med fullføre nye raketter som var under produksjon da krigen startet.
Ali Vaez fra International Crisis Group sier Iran lærte av krigen i juni 2025.
– En av lærdommene Iran trakk fra 12-dagerskrigen var å flytte produksjonen under bakken, forklarte han.
Les også: – USA og Israel har feilvurdert Irans motstandskraft 🔒
Den franske forskeren Elie Tenenbaum ved IFRI mener USA og Israel ikke klarte å ødelegge de viktigste rakettbasene.
– Nedgravde utskytningsramper er praktisk talt umulige å ødelegge, sa han.
– USA og Israel klarte å blokkere tunnelinngangene midlertidig, men iranerne åpnet dem igjen etter en måned med ryddearbeid.
Kostbar krig for USA
Rapportene setter også søkelys på hvor mye krigen kostet USA militært.
IFRI anslår at USA brukte 850 Tomahawk-raketter i løpet av fire ukers bombing. Det tilsvarer rundt en firedel av hele USAs lager.
– USA produserer rundt 600 slike raketter i året. Det vil ta halvannet år å fylle opp lagrene igjen, sa Tenenbaum.
Under krigen ble også mer enn 1200 Patriot-raketter brukt for å beskytte amerikanske baser og allierte i Midtøsten. Det er dobbelt så mange som USA produserer årlig.
Krigen skal ha kostet mellom 25 og 35 milliarder dollar, tilsvarende rundt 270 til 380 milliarder kroner, ifølge tidligere Pentagon-rådgiver Elaine McCusker.
Irans regime står fortsatt
Flere analytikere peker nå på at ingen av hovedmålene med krigen ble oppnådd.
Iran har fortsatt regimet sitt intakt, store deler av rakettprogrammet er bevart, og landets lager av høyanriket uran finnes fortsatt på ulike steder i landet.
Statsviteren Ian Bremmer kalte derfor operasjonen for Trump-administrasjonens største utenrikspolitiske nederlag.
Samtidig har både Trump og Israels statsminister Benjamin Netanyahu åpnet for nye angrep mot Iran i nær fremtid.
Geografi slo militærmakt: slik gikk Iran seirende ut av krigen
