Krigen danner et bakteppe for en mer sammensatt utvikling i Iran. Interne dynamikker påvirker samtidig hvordan situasjonen utvikler seg videre.
Selv om det nå er en skjør våpenhvile på plass, og det strategisk avgjørende Hormuzstredet igjen er åpnet for gjennomfart, er krigen mellom USA, Israel og Iran på ingen måte over. Gjenåpningen gjelder foreløpig kun innenfor rammen av den tidsbegrensede våpenhvilen, og situasjonen forblir høyst ustabil.
Dersom kampene gjenopptas og Hormuzstredet på nytt blir utilgjengelig, vil konsekvensene kunne bli betydelige. Rundt en femdel av verdens olje- og gassleveranser passerer gjennom dette området, og selv kortvarige forstyrrelser har allerede påvirket markedene. En lengre stenging, kombinert med vedvarende konflikt, kan utløse en global resesjon – i verste fall en dypere økonomisk krise.
Det pågår riktignok diplomatiske sonderinger mellom USA og Iran, men både fremdrift og rammer er uklare, og avstanden mellom partene forblir betydelig. Våpenhvilen fremstår derfor først og fremst som en midlertidig pause snarere enn et reelt gjennombrudd, og risikoen for ny eskalering er fortsatt høy. En full fredsavtale virker lite sannsynlig på kort sikt, men en forlengelse av våpenhvilen kan likevel være innen rekkevidde.
Parallelt med dette er den innenrikspolitiske situasjonen i Iran langt fra avklart. Bak frontlinjene fortsetter et komplekst samfunnsliv preget av krig, økonomisk press og politisk usikkerhet. Samtidig kan Den islamske republikken fremstå som mer motstandsdyktig enn mange vestlige analytikere antok på forhånd. Utviklingen utfordrer dermed flere av de dominerende forestillingene om Iran utenfra.
I dette intervjuet gir Raffaele Mauriello – førsteamanuensis ved Allameh Tabataba’i-universitetet i Teheran og med flere tiårs erfaring fra Iran – et innblikk i hvordan situasjonen faktisk oppleves og forstås fra innsiden. Gjennom sitt arbeid og sine omfattende nettverk tegner han et mer sammensatt bilde enn det som ofte kommer frem i vestlige analyser.
Intervjuet er delt i to deler. I denne første delen (denne delen) står det iranske samfunnet i sentrum: hvordan hverdagslivet fortsetter under krig, hvordan protestene har utviklet seg, og hvorfor opposisjonen fortsatt fremstår som fragmentert. I del to løftes blikket mot krigen som helhet, med analyser av Irans militære kapasitet, strategiske handlingsrom og hva som kan bli utfallet av konflikten.
– Du er professor ved Universitetet i Teheran. Har du vært i Iran mens krigen har pågått?
– Nei. Jeg reiste fra landet i sommer, da Israel bombet Iran for første gang. Jeg kom meg ut gjennom en gruppe organisert av den italienske ambassaden. Deretter tok jeg mitt allerede lenge planlagte friår fra å undervise. Jeg har derfor ikke vært tilbake til Iran siden sommeren. Det betyr at jeg ikke fysisk har oppholdt meg i landet under denne siste fasen av krigen. Likevel følger jeg utviklingen svært tett gjennom mine kontakter – kolleger, studenter, min kones familie og slektninger – hun er født og oppvokst i Iran – samt gjennom min egen langvarige kjennskap til det iranske samfunnet.
Les også: Sjahen av Iran: modernisatoren som gravde sin egen grav 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
