Kinesiske selskaper flommer inn i avansert industri med lave priser og høy fart. Nå øker frykten for konsekvensene i Europa og andre deler av verden.
Kina er i ferd med å endre verdens industrilandskap på nytt. Denne gangen handler det ikke om billige forbruksvarer, men om avanserte produkter som elbiler, batterier og solceller, skriver Financial Times.
Utviklingen drives av sterk konkurranse, store produksjonsmiljøer og omfattende støtte fra myndighetene. Resultatet er lavere priser og økt eksport – men også økende spenning internasjonalt.
Hard konkurranse gir lavere priser
Kinesiske selskaper konkurrerer intenst på hjemmemarkedet. Det presser kostnader og priser ned i høyt tempo.
Produkter som tidligere ble solgt til høye priser, tilbys nå langt billigere. Samtidig øker produksjonen kraftig. Mange utenlandske aktører har trukket seg ut av enkelte markeder fordi de ikke klarer å konkurrere.
Denne utviklingen omtales ofte som et nytt «Kina-sjokk». Der den første bølgen rammet enklere industri, gjelder det nå mer avansert produksjon.
Presser global industri
Effekten merkes tydelig i Europa og andre industriland. Kinesiske varer tar større markedsandeler, særlig innen teknologi og grønn energi.
Emmanuel Macron har advart om at utviklingen kan få alvorlige konsekvenser for europeisk industri.
Les også: Når Europas motor stanser: Tysklands industrikrise og konsekvensene for EU
Eksporten fra Kina har økt kraftig de siste årene. Samtidig har prisene falt, noe som gjør det vanskelig for konkurrenter å henge med.
Flere selskaper i Vesten svarer med å kutte kostnader og flytte mer virksomhet nærmere Kina.
Statsstøtte og overproduksjon
En viktig forklaring er omfattende støtteordninger i Kina. Bedrifter får tilgang til rimelige lån, subsidier og gunstige vilkår.
Dette har bidratt til å bygge opp stor produksjonskapasitet. I flere bransjer produseres det nå mer enn det er etterspørsel etter.
Likevel fortsetter mange selskaper driften, selv med små eller negative marginer. Lokale myndigheter har sterke insentiver til å holde aktiviteten oppe, blant annet for å sikre arbeidsplasser og økonomisk vekst.
Vanskelig balanse for resten av verden
For andre land skaper utviklingen et dilemma. De ønsker å beskytte egen industri, men er samtidig avhengige av handel med Kina.
Tiltak som toll og støtteordninger diskuteres, men gir ikke en enkel løsning.
Mange peker på at situasjonen vil prege verdensøkonomien i lang tid fremover. Kinas rolle som industrimakt ser ut til å bli enda sterkere, samtidig som konkurransen blir hardere.
Resultatet er et globalt marked der prisene presses ned – og hvor stadig flere må kjempe for å overleve.
Europa: Industridød, eller ikke industridød? Det er spørsmålet
